Det er sterk vekst i de asiatiske økonomiene. Og det er ikke bare den kinesiske økonomien som vokser, Asia vokser også raskt på bred basis.

- De siste tre tiårene har BNP økt med 20-gangeren i Asia, sammenlignet med fem-gangeren i de andre delene av verden. Asia er i ferd med å bli et økonomisk maktsentrum, sier makroøkonom Ole André Kjennerud i DNB Markets til DN.no.

- Tyngdekraften har skiftet fra de utviklede økonomiene i Vesten, til de fremvoksende økonomiene i Østen.

Og den kraftige veksten kommer til å fortsette:

- De forholdene som har bidratt til vekst i Asia de siste tre tiårene er stort sett fortsatt tilstede, sier Kjennerud.

Fortsatt mye å hente
Han peker på at landene i Asia enten har lav eller middels høy inntekt, og at lave kostnader kommer til å bidra til vekst i årene som kommer.

- Samtidig ser man at mange sektorer, for eksempel tjenestesektoren, ikke er ferdig utviklet i flere av landene. Man har fortsatt mye å hente på at ulike typer innsatsfaktorer blir faset inn i sektorene som ennå ikke er ferdigutviklet. Det vil bidra til å holde produktivitetsveksten og dermed også BNP-veksten oppe, sier han.

Samtidig har de asiatiske landene en fordelaktig situasjon, med tanke på både penge- og finanspolitikk. Onsdag kom de nye retningslinjer fra Kinas statlige råd, der det kommer frem at Kina vil fortsette med en «proaktiv finanspolitikk og en passende pengepolitikk»:

- De aller fleste har lavere bruttogjeld enn de vestlige landene, og har i snitt har de asiatiske landene mindre budsjettunderskudd enn i vesten. Samtidig har de overskudd på driftsbalansen som tilsier at investeringene i stor grad er selvfinansierte. I sum gir det en fleksibilitet man ikke har i industrialiserte land. Det gir myndighetene krutt dersom BNP-veksten bremser, sier han.

Må stramme inn
- Hvilke hindringer ligger i veien for vekst?

- BNP-veksten i Kina har allerede begynt å bremse. De ti prosentene man har hatt i BNP-vekst de siste tre årene er historie, og vi tror heller på syv til åtte prosent i året de neste to til tre årene før det kommer til å falle ytterligere, sier han.

Det er flere forhold som taler for en slik utvikling:

- Det er en boligboble i Kina, og myndighetene er nødt til å holde et meget stramt grep for å unngå at den skal sprekke. I tillegg har veksten i Kina vært subsidiert, der man har holdt kostnadene kunstig nede i eksport og industri gjennom for eksempel lave energipriser. Nå ser vi tegn til at myndighetene ønsker priser som er mer på nivå med andre land. Det vil redusere lønnsomheten i kinesiske bedrifter, og veksten vil avta.

600 prosent

Den kinesiske veksten har imidlertid kostet landet dyrt på miljøsiden.

- Ser man på CO2-utslipp per innbygger har dette mange steder økt med 500 prosent fra 1970 til 2010, der mer enn halvparten av veksten har kommet det siste tiåret. Kina er det landet med desidert høyest utslippsvolum i verden. Det har betydelige effekter på helsen til den kinesiske befolkningen. Om man ikke i dag begynner å gjøre noe med denne forurensede veksten, vil det påvirke levestandard og helseutvikling.

Les også:

Kinas skjulte prinser: - Verdenshistoriens største ran

Én mann og ett land avgjør Norges skjebne (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.