Mens en rekke europeiske økonomier ligger med brukket rygg, er det full gass i Norge.
- Idyll, griseflaks og olje
På et seminar i regi av revisjonsselskapet Ernst & Young mandag oppsummerer professor Øystein Thøgersen ved Norges Handelshøyskole (NHH) situasjonen for annerledes-landet med tre ord: idyll, griseflaks og olje.
- Norge og Europa er i to divisjoner der Norge ser ut som Kina, mens eurosonen er triste saker samlet sett, sier han.
Om den norske idyllen fortsetter avhenger imidlertid i stor grad av én enkel faktor, nemlig oljeprisen. Og bak den, Kinas nye leder Xi Jiping, understreker professoren.
- Risikofaktor nummer én er Kina, som holder oljeprisen høy. Uten høy oljepris forsvinner idyllen, sier Thøgersen.
Frykter man er for optimistisk
Den anerkjente makroøkonomen og tidligere hovedstyremedlemmet i Norges Bank mener det innenlandske bildet er «solid», og at den første dominobrikken som eventuelt skulle falle vil måtte komme utenfra.
Frykten er at folk er for optimistiske, der NHH-professoren fremhever Kina som den største negative trusselen på mellomlang sikt.
- Jeg tror mye er diskontert i finansmarkedene, men kanskje det mer langsiktige med Kina ikke fullt ut. Konsensussynet er for optimistisk, sier Thøgersen.
Store endringer
Mens makrobildet gjennom fjoråret var dominert av gjeldskrisene i USA og Europa, var også usikkerheten rundt veksten i Kina det tredje gjentakende temaet.
For, med verdens største befolkning og en enorm økonomisk vekst de siste årene, er det kun USA som kan sidestilles som motor i verdensøkonomien.
Thøgersen er i likhet med de fleste eksperter imponert over den kinesiske raketten. Men, påpeker han, under den polerte fasaden ligger det en skjult utvikling.
- Den eksportledede kinesiske økonomien er forsvunnet, og driftsbalansen går fortsatt mot null, sier han.
Samtidig går privat konsum som andel av verdiskapningen (BNP) nedover.
Blant spørsmålene som melder seg er derfor om Kina vil endre vekststrategi, og om det er grunn til å være bekymret.
Status quo er garantisten
Thøgersen mener nei, og tror Kina vil klare å generere en økonomisk vekst på «syv prosent».
Garantisten er nemlig at Xi Jipings hovedprosjekt er å bli i posisjonen. Og det klarer han ikke om han ikke skaper arbeidsplasser til «alle», påpeker professoren.
- De vil hive på det som er nødvendig for å begrense veksten nedover, sier Thøgersen.
Faretruende kombinasjon
Professoren mener likevel at de kinesiske institusjonene er en bekymring verd ettersom land hvor eliter bestemmer i lukkede rom vil oppleve at veksten stagnerer.
Konflikten oppstår i det man ønsker en stor og kjøpekraftig middelklasse, men som på sikt vil ha større sikkerhet og kontroll med sine verdier.
- Mon tro om de godtar den kinesiske mangelen på demokrati, sier Thøgersen.
Han går langt i antyde at folk i vesten ikke har tatt inn over seg de første signalene fra den kinesiske statslederen.
- Jeg snakker med folk i shipping som kjenner kinesere fra middelklassen. De sier de bryr seg ikke om demokrati. Jeg tror ikke helt på det, sier Thøgersen.
-Tiltakene er mye sterkere enn ventet, og vil ha mer langsiktig påvirkning på markedet, sier eiendomsanalytiker Zhao Zhenyi i Industrial Securities til Bloomberg News.
I en separat melding fredag opplyser det statlige nyhetsbyrået Xinhua at Kina vil få en KPI-vekst på omkring tre prosent i 2013. Nyhetsbyrået viser til uttalelser fra Kinas visesentralbanksjef Yi Gang.
Yis uttalelser kommer rett før statsminister Wen Jiabao skal sette myndighetenes inflasjonsmål i en rapport på tirsdag, ifølge TDN Finans.
Les også:
Eiendomsboble truer Kina
Her er Kinas fem største problemer
<b>Spetalen: Situasjonen er mer dramatisk enn nordmenn flest kan fatte</b>
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.