Som guttunge elsket John Tate å knekke mattenøtter. Lite visste han om at tallteorien han viet sitt liv til, skulle bli avgjørende for en viten som ennå ikke var oppfunnet – informasjonsteknologien.
Tirsdag mottok John Torrence Tate fra Texas (85) Abelprisen på 6 millioner kroner i Gamle Logen i Oslo. En rørt matematiker takket kong Harald og Abelkomiteen. I salen satt alle hans tre døtre og mange andre slektninger. Bare en av dem er blitt matematiker.
– Jeg ante ikke at arbeidet jeg begynte på for så mange år siden, skulle få så stor betydning, sa Tate i sin korte takketale.
Tate må innrømme at han også syns det er overveldende å bli gjort slik stas på i ærverdige Gamle Logen.
– Jeg har aldri møtt en konge før, og har aldri blitt spilt en slik fanfare for. Dette er helt nytt for meg, men det er jo moro! ler han.
Ikke geni
Det var fysikk Tate begynte med i sine unge dager, som sin far. Han tvilte på sine evner som matematiker.
– Jeg leste en bok om 25 store matematikere opp gjennom historien, og jeg visste at jeg ikke var som dem. Jeg trodde at hvis du skulle gjøre noe innen matematikk, måtte du være et geni. Jeg trodde at jeg kunne gjøre viktigere ting innen fysikken, men jeg fant raskt ut at jeg nok var en matematiker likevel, smiler han etter prisutdelingen.
En lang dag med taler, intervjuer og folk som vil håndhilse, tar på 85-åringen. Men han gløder når samtalen dreier inn på selve kjernen i hans liv, tallteorien: Fra primtallenes mysterier til måten vi lagrer, overfører og sikrer informasjon på i moderne datamaskiner. Tallteorien har vokst til å bli en av de høyest utviklede grenene av matematikken, og John Tate blir beskrevet som en av hovedarkitektene. Ett av hans to hovedfelt er primtallene, de minste byggesteinene i matematikken.
– Jeg tror det må helt nye ideer til for å løse den neste store matematiske gåten, sier han. Den dreier seg om hvorvidt det fins et mønster for når primtallene dukker opp.
Trives med unge
John Tate har hele livet kombinert forskning med undervisning og har trivdes godt som lærer. Allerede som 25-åring tok han doktorgraden. Deretter underviste han i mange år ved Harvard, før han begynte ved University of Texas.
– Jeg mener det er bra å la unge mennesker få vite at man kan trives med matematikk og leve godt av det, sier Tate til NTB.
Han får svært gode skussmål av tidligere studenter: – En alltid vennlig og hjelpsom lærer som inspirerte de unge.
– Jeg tror jeg ville blitt engstelig hvis jeg hadde en ren forskerstilling. Gjør du begge deler, kan du alltids ty til undervisningen hvis du ikke har noen nye ideer som forsker, sier han.
Tenker alltid
Ifjor gikk Tate av med pensjon, godt over aldersgrensen, men han har ikke sluttet å jobbe.
– Jeg tenker alltid på matematikk – og jeg prøver å følge med på interessante arbeider, men jeg har jo ikke like mye energi som før, sier Tate.
Han håper både myndigheter og folk flest forstår hvor viktig det er å satse på grunnforskning.
– Det kan virke esoterisk, men man vet aldri. Jeg mener det er svært korttenkt å bare satse på forskning som har en praktisk betydning her og nå, sier han. Tate påpeker at matematikk brukes i andre vitenskaper, særlig i fysikk. I tillegg kommer den praktiske anvendelsen innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Der brukes tallteori blant annet til å kryptere informasjon som sendes over internett.
- Matte kan gjøre deg til milliardær. SE VIDEO:
Les også:
Halvparten fikk 1 eller 2 i matte
- En snekker trenger ikke lese 1700-tallsdikt
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.