- Det er så lett for at man bare pøser pengene inn.
Regjeringens enorme pengebruk er i ferd med å skape alvorlige problemer for stabiliteten i norsk økonomi.
For med full gass i finanspolitikken og ekstremt lave renter ute har Norges Bank blitt satt fullstendig ute av spill, mener sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1.
Onsdagens rentemøte i Norges Bank er beviset. Nok en gang må sentralbanksjef Øystein Olsen skyve på rentehevingen og nedjustere rentebanen.
- Kronekursen og lave renter ute gjør at Norges Bank blir handlingslammet, sier hun til DN.no.
Hun mener at regjeringen burde ha strammet kraftig inn da den la frem statsbudsjettet for 2013 for i begynnelsen av oktober.
- Når man ikke kan gjøre noe med pengepolitikken, må man stramme inn i finanspolitikken. Man kunne prioritert hardere og brukt oljepengene på det som var tenkt å bruke oljepengene på; forskning, bedre veier, infrastruktur og effektivisering av offentlig sektor. Isteden brukes det meste av handlingsrommet til pensjoner, uføretrygd og lønnsøkning i offentlig sektor, sier hun.
Manipulerte renter
Det bidrar til å presse opp aktiviteten og kostnadsnivået i norsk økonomi. Det fører igjen til at boligprisene fortsetter å stige.
- Utfordringen nå er at renten globalt er manipulerte. De fleste land manipulerer valutakursen, som gjør at Norges Bank blir presset til å holde en altfor lav rente. Inflasjonen blir lavere enn den ellers ville blitt, og derfor må holde renten så lav, sier hun.
Hun peker på at flere sentralbanker trykker penger og stimulerer kraftig. Det smitter.
- Både renter og aksjepriser er sånn sett manipulerte, og når man i Norge da gir full gass i finanspolitikken med manipulerte priser og renter, så kan det gi feilallokeringer og overinvesteringer. Fordi renten er kunstig lav, sier hun.
- Hvorfor er det et problem?
- Dette er ikke noe problem dersom man forutsetter at oljeinvesteringene skal øke like raskt hvert år fremover som de har gjort til nå, samtidig som arbeidsinnvandringen fortsetter i samme tempo. Men det er ikke så mange som tror det. Da er ikke utviklingen bærekraftig på lang sikt, sier hun.
Etterlyser dypere debatt
Lønnsveksten i offentlig sektor er høy sammenlignet med våre konkurrentland. Samtidig er produktivitetsveksten i offentlig sektor veldig svak.
- Her burde man ha en dypere debatt om hva som er er bærekraftig nivå på statsfinansene, sier hun.
Hun viser til fremskrivningen i Nasjonalbudsjettet for 2013, som DN.no har omtalt tidligere. Hvert år beregner regjeringen hvor stor underdekningen er for å videreføre dagens velferdsordninger. I 2011-budsjettet ble denne underdekningen beregnet til 7,25 prosent for 2060. To år senere har den økt til 8,5 prosent.
Les også: Nå kommer trippelsmellen
- Vi bevilger oss i dag veldig mye mer velferd enn det som er realistisk i fremtiden. Når man da vet at det er lite sannsynlig at oljefondet skal greie en realavkastning på fire prosent, bruker man av sparemidlene til fremtidens generasjoner.
Bruker penger som under krisen
Holvik viser til den kraftige økningen i pengebruken da regjeringen drev motkonjunkturpolitikk i 2008. Allerede da advarte hun om at den økte pengebruken måtte komme ned igjen når konjunkturene bedret seg. Det har den ikke gjort.
Også BI-professor Hilde Bjørnland tok til orde mot dette for noen uker siden på DN.no.
- Vi har aldri hatt en kraftig innstramming for å kompensere for at vi løftet pengebruken. Vi har hele tiden en pengebruk som utgjør over fem prosent. Det er mye mer enn i forrige femårsperiode, sa hun.
Les hele intervjuet med henne her: - Dette blir feil
Les også: Supermiksen som gjør deg enda rikere (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.