- Det er ingen tvil om at det har vært mye dyktighet i det politiske systemet, Finanstilsynet, sentralbanken og i banknæringen. Vi har med oss mye krisererf#229 fra 90-tallet, sa Rune Bjerke da han skulle forklare hvorfor finanskrisen fikk så vidt liten påvirkning på det norske samfunnet.
Bjerke var en av en rekke innleder på LOs Finanskonferanse onsdag og han fortalte om hvorfor DnB Nor ikke fikk store tap i kjølvannet av krisen.
- Vi har folk i ledelsen som var med og ryddet opp i eiendomsinvesteringer på 90-tallet. Kriseerf#229en har ikke fordunstet helt.
Finanskriseutvalget har alt konkludert med at flaks, dyktighet og forsiktighet var med på å redde den norske økonomien gjennom den internasjonale krisen.
Les også: - Flaks, flinkhet og forsiktighet
Men som Kjetil André Aamodt for lengst har konkludert med, får man mer flaks jo mer man trener. Dette er ord Bjerke gjør til sine egne. Han mener erf#229 kan oversettes til dyktighet, og derfor var det ingen tilfeldighet at de norske bankene tapte svært lite.
- Jeg har vært i møter med europeiske banker jeg knapt har hørt navnet på, som har tapt en milliard euro på Island. Mens norske banker tapte knapt nok en krone.
Sa nei
DnB Nor tapte også svært lite på amerikanske strukturerte produkter. Han forklarer at DnB Nor hadde vurdert å investere i produktene.
- Årsaken er at vi i 2006 vendte tommelen ned for denne typen investeringer, sier konsernsjefen.
Han la til at norske banker nesten ikke har hatt eksponering mot investeringer i land som sliter med høy statsgjeld som Hellas og Irland.
- Det har bidratt til at vi er rammet mildere enn andre banker i utlandet, sier Bjerke og viser til en rangering utført av S&P av verdens 75 største banker, der DnB Nor kommer på 11. plass når man måler soliditet.
- Her er det overhodet ikke skjelet til at staten er eier i DnB Nor, det er ikke skjelet til en implisitt statsgaranti eller Norges økonomi som sådan.
Riktig regulering
Når myndighetene nå skal ta lærdom av finanskrisen, er Bjerke opptatt av at man ikke skal regulere for reguleringens del.
- Vi er villig til å diskutere at vi skal ta lærdom av alt, men det er viktig ikke å legge vekt på mest mulig regulering, men riktig regulering, sier han.
Bjerke frykter at tiltak og reguleringer kan skape forskjeller i konkurransekraft som kan forstyrre balansen i banknæringen.
- Konkurransen virker i det norske og nordiske bankmarkedet. Aldri har marginene som bankene tar på lån vært lavere. Det er bra vi har konkurranse.
Tjente godt på tiltak
Bjerke er også opptatt av å få frem at det ikke er subsidier fra myndighetene som har hjulpet bankene gjennom finanskrisen. Mens det i land rundt Norge ble lagt store subsidier på bordet for å redde næringen har de norske myndighetene tjent godt på sine tiltak.
- I Norge brukte man et knippe av tiltak, hvor det viktigste var det såkalte gullkortet.
Etter tre år med ordningen viser det seg at Norges Bank har hatt en gevinst på 1,9 milliarder kroner på en ordning som sikret likviditet til finansinstitusjonene.
På et generelt nivå mener Bjerke at en av grunnene til at krisen kunne oppstå var at aktørene i de amerikanske bankene var for like som typer.
- Det med risikotaking utviklet seg til en risikosport. Ensartethet er aldri bra, konkluderer DnB Nor-sjefen.
Les også: Frykter gjeldskrakk à la 1994
- Verdensøkonomien er alvorlig syk (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.