- Norge er blant landene som så langt har klart seg best igjennom den internasjonale finanskrisen, gjennom en blanding av flaks, dyktighet og forsiktighet, sier Jon Hippe som har ledet Finanskriseutvalget, som overrakte sin rapport til finansminister Sigbjørn Johnsen idag.
Finanskriseutvalget ble oppnevnt i juni 2009. Utvalget fikk i mandat å se på den norske finansmarkeds-reguleringen i lys av finanskrisen, årsaker til den internasjonale finanskrisen, og hvordan denne har virket inn på det norske finansmarkedet.
- Den internasjonale finanskrisen ga verden endel dyrkjøpte erf#229er. Den hadde en spredningstakt som ingen hadde sett før. Aldri før hadde det smittet så raskt, og slått så raskt ut. Aldri har så mange land blitt rammet samtidig, sa Hippe under fremleggelsen.
I de norske finansmarkedene slo den internasjonale krisen inn først og fremst i form av vanskeligheter i finansieringsmarkedene, slik at bankene fikk problemer med å fornye innlån som gikk til forfall.
- Uten særlige likviditetstiltak fra myndighetene kunne de norske bankene fått alvorlige problemer. Fallet i verdenshandelen rammet mange norske eksportbedrifter hardt. Svekkede utsikter, høyere utlånsrenter og en innstramming av bankenes utlånstilbud, bidro samtidig til å forsterke nedgangen i eiendomsmarkedene og i husholdningenes etterspørsel, påpeker Finanskriseutvalget i rapporten.
- Dempet utslagene
Utvalget peker på en del forhold ved norsk økonomi som bidro til å dempe utslagene av krisen:
- Norsk næringsliv produserer i liten grad produserer varene som ble utsatt for den største etterspørselssvikten internasjonalt
- Etterspørselen fra petroleumssektoren holdt seg oppe
- Norge har en stor offentlig sektor og et godt utbygd sosialt sikkerhetsnett, som under krisen trolig virket stabiliserende på norsk økonomi
- Norge et svært godt statsfinansielt utgangspunkt i, og norske myndigheter hadde en større handlefrihet i den økonomiske politikken enn de fleste andre. Det styrket tilliten til norske finansinstitusjoner internasjonalt, og muliggjorde omfattende tiltak overfor finansmarkedene og realøkonomien.
Kraftig penge- og finanspolitisk stimulans, og særskilte tiltak overfor finansmarkedene virket effektivt til å stabilisere utviklingen i Norge.
Norske husholdninger har i stor utstekning lån med flytende rente, derfor hadde den ekspansive pengepolitikken trolig større effekt i Norge enn i mange andre land, mener Finanskriseutvalget.
- Den norske finansmarkedsreguleringen er på noen områder strengere enn det som har vært vanlig i mange andre land. Eksepmpelvis strengere krav til kvaliteten på bankenes kapital, strengere krav til verdipapirisering og like kapitalkrav til alle typer finansinstitusjoner, påpeker utvalget i rapporten.
- Ubalansen ikke rettet opp
Utvalget mener likevel Norge står overfor betydelige utfordringer.
- For en liten, åpen økonomi som den norske, vil endringene i den nasjonale politikkens omgivelser ha særlig stor betydning. Det er usikkerhet knyttet til virkningene av de internasjonale reguleringsreformene, blant annet fordii flere av reformforslagene er blitt vannet ut, og gjennomføringen trolig vil trekke ut i tid, står det i rapporten.
De finansielle ubalansen som bygget seg opp i forkant av krisen er fortsatt ikke rettet opp. Finanskriseutvalget mener derfor det er høyst usikkert hvilke konsekvenser den vanskelige statsgjeldssituasjonen i mange land vil få for økonomisk utvikling internasjonalt og i Norge.
- Neste krise kan være svært forskjellig
- En ny finanskrise kan komme som resultat av nasjonale ubalanser, eller som følge av at globale eller regionale kriseimpulser slår inn i norsk økonomi, mener utvalget.
Derfor må arbeidet for å sikre finansiell stabilitet baseres på at den neste finanskrisens karakter kan være svært forskjellig fra denne finanskrisen.
- En rekke forhold ved norsk økonomi, norske finansmarkeder og norsk finansmarkedsregulering, som slo heldig ut under denne krisen, kan utgjøre sårbarheter i andre krisescenarioer. Det at norske husholdninger stort sett eier sin egen bolig og har høy gjeld med flytende rente gjør husholdningene utsatt for en negativ utvikling i boligmarkedet, skriver utvalget.
- Bolig og fast eiendom er lavt beskattet. Dagens skattemessige favorisering av bolig skaper uheldige sider. Beskatning på bolig bør bringes mer på linje med andre formuesobjekter, sa leder av Finanskriseutvalget, Jon M. Hippe under pressekonferansen.
Ifjor ble høst ble det kjent at mente politikerne må vurdere å innføre strengere beskatning av bolig og eiendom, for å hindre en ny boligboble.
- Vi håper og rapporten gir norske myndigheteer en plattform for videre arbeid som gjør Norge bedre rustet mot neste krise. Ingen av oss vet hvilken form den neste krisen vil ta. Men vi må ikke forberede oss på den forrige krisen, men best og bredest mulig, sa Hippe under pressekonferansen.
Les: - Du får økt boligskatt uansett (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.