Hellas' økonomiske skjebne avgjøres i dag. Landet må vedta harde innstramminger for at det internasjonale pengefondet IMF skal yte landet ytterligere lån. Skulle politikerne stemme imot forslaget, styrer landet mot konkurs.
Les også: Skjebnedag i Hellas
Sjeføkonom Harald Magnus Andreasssen i First Securities mener det ikke står på den politiske viljen, men på landets faktiske økonomiske mulighet til å gjennomføre tiltakene og å få økonomien på fote.
- Det er ingen matematisk nødvendighet at landet skal gå konk. Programmet som nå er lagt kan bidra mye til at de kan få kontroll på gjelden, sier Andreassen til DN.no.
Markedet tror på løsning
Han mener markedet priser inn at den greske nasjonalforsamling vedtar tiltakene. Han tror også at dersom parliamentet sier ja til kuttene, vil de også i morgen si ja til enkelttilgangene som utdyper hvordan sparetiltakene vil bli gjennomført. Han frykter voldsomme utslag skulle avstemmingen gi negativt resultat.
- Det ser virkelig ut som at markedet tror på en løsning. Hvis det blir nei, så blir det et voldsomt omslag i markedet, med store fall i rentemarkedet, og i aksjemarkedene, sier Andreassen til DN.no.
Stor forbedring i konkurranseevnen
Sjeføkonomen mener Hellas allerede på få kvartaler har gjennomført kutt som har gitt landet en bedring på omkring 10 prosent i konkurranseevnen, som er i ferd med få økonomien på glid igjen. Blir tiltakene vedtatt er det potensial for at konkurranseevnen kan ytterligere styrkes, ifølge ham.
- Man skal huske på at det underliggende allerede har vært en kraftig forbedring i konkurranseevnen mot handelspartnerne. Landet har også siden 2000 hatt en bedring i levestandard og fantastisk økonomisk vekst, vesentlig høyere enn andre, og som har kommet på hell. Det er ingen urimelighet overfor det greske folket at landet nå må kutte, sier han, og fortsetter;
- Hellas har gjort mer enn noen andre, med kutt i lønninger, pensjonsalder og pågående privatisering. Det er helt ufattelig det som skal vedtas.
Vil gå flere måneder
Andreassen tror det vil gå "flere måneder" før Hellas eventuelt skulle finne ut at nødtiltaket ikke går likevel. Han svarer avkreftende på om det å gå tilbake til drakmer, samt devaluere valutaen, vil kunne gi en bedre effekt. Sjeføkonomen tror man langt på vei allerede har løst en forbedring i konkurranseevnen gjennom lønnskutt, hvilket ville være motivet for en devaluering også.
- Man vil kunne få en raskere devaluering ved overgang til drakmer enn det man kan få ved kutt i innenlandske lønninger, men det løser ikke gjeldsproblematikken, sier sjeføkonomen.
Han viser også til at noe av begrunnelsen for overgangen til euro fra drakmer i sin tid var nettopp at landet ikke klarte å holde styr på valutaen.
Les også: - Restrukturering vil gi gresk bankkollaps
Rasende demonstranter angrep igjen opprørspoliti i Aten i dag. Se video:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.