Prinz er analytiker i OECD-direktoratet for sysselsetting og sosiale forhold.
Han peker på at selv om arbeidsledigheten er lav i Norge, er andelen inaktive personer en av de høyeste i OECD. Nær en av fire i aldersgruppen 20-64 år er på en eller annen form for trygd, sammenlignet med 15-20 prosent i størsteparten av OECD-landene.
- Dette er et tall som er uakseptabelt for Norge, og et land som Norge skulle ikke latt dette skje, sier han.
Åpenbart lettere
Han mener det norske systemet er veldig sjenerøst og at det er attraktivt for personer å være på uføretrygd eller sykepenger.
- Det er åpenbart lettere å komme seg inn i disse systemene i Norge enn i andre land. I andre, strengere land, kan man for eksempel ikke få 100 prosent uføretrygd før man er fullstendig ute av stand til å jobbe, slik man kan i Norge. Konsekvensen er at mange uføre i Norge kan jobbe, og disse ville i andre land vært på arbeidsledighetstrygd isteden, sier han.
Skjules ikke
I en rapport om aktiveringspolitikk i Norge i mars uttalte OECD at arbeidsledigheten i stor grad er skjult av helseproblemer. Etter et utspill fra Attføringsbedriftene i begynnelsen av september om høy skjult arbeidsledighet i Norge svarte arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen følgende:
- Når vi har de laveste ledighetstallene i Europa er det helt reelt. Ingen ledighet "skjules".
Prinz er enig i at Andersen teknisk sett har rett når han sier at det ikke er skjult arbeidsledighet, men at faktum er at folk er ekskludert fra arbeidsmarkedet når de ikke burde vært det.
- Det burde blitt gjort mye mer for å gi disse menneskene tilgang til arbeidsmarkedet, sier han.
Ekstra ille
Han peker i tillegg på at gitt den mer utfordrende situasjonen i arbeidsmarkedet i dag, er det mange som faller utenfor og ikke greier å konkurrere om arbeidsplassene.
- I Norge har man valgt å løse dette problemet gjennom sykdoms- og uførekanalen, som er ekstra ille fordi når folk har kommet seg inn i disse kanalene er det ingen vei tilbake. Når økonomien bedrer seg igjen er disse menneskene borte.
Ifølge Prinz hadde det vært mye lettere å få denne gruppen tilbake i arbeid dersom de hadde vært på arbeidsledighetstrygd.
- Norge har valgt den aller dyreste modellen for å behandle denne gruppen, og en av grunnene er simpelthen at Norge har råd til det, sier han.
Liker ikke å høre det
OECD har i lang tid forsøkt å gjøre norske myndigheter klar over problemet.
- Det som mangler er politiske vilje til å gjøre noe. Jeg vet at den norske regjeringen ikke liker å høre det. Men hver regjering har utsatt problemet, og skjøvet det over på den neste. Det er ingen indikasjon på at ting kommer til å endre seg raskt, sier han.
Ekstremt slepphendt
Prinz mener at man kunne hatt langt færre uføretrygdede dersom man hadde innført strengere kontroller, og lagt terskelen høyere for å bli erklært ufør. Han forklarer det er mye vanskeligere å bli både sykmeldt og erklært ufør ellers i OECD.
- Først ser man sin egen lege for å få bevis på at man er syk. Så kan en lege fra det offentlige helsevesenet ringe og sjekke med pasienten etter en uke om sykdomshistorien virker plausibel og kaller inn til kontroll. Vanligvis går rundt halvparten tilbake til jobben før det skjer. Frykten for å se en annen lege er nok til å tvinge dem tilbake på jobb, sier han.
I Norge kan fastlegen din erklære deg ufør.
- I de fleste OECD-land har din egen lege absolutt ingenting å si lenger, og bare representanter for det offentlige kan bestemme dette. I Norge er det ekstremt slepphendt. I tillegg er Norge det eneste landet der man kan få full lønn det første året man er syk, konkluderer Prinz.
Les: Sannheten om norsk ledighet
Les også: - Mange av disse kunne muligens vært i arbeid
Og: 681.000 arbeidere betaler Norges uføreregning (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.