Mandag kunne Lundin-familien og det svenske oljeselskapet Lundin Petroleum igjen sprette champagnekorkene etter at feltet Geitungen, der selskapet er en partner, ble bekreftet som et storfunn.
Les også: - Et av de største funnene gjort de siste årene
En strålende fornøyd toppsjef Ashley Heppenstall i Lundin møtte pressen under oljemessen i Stavanger tirsdag.
- Vi må selvsagt forbli ydmyke, men grunnen til at vi er her er at vi kan lykkes. Men det er klart, resultatene har vært utrolige, sier Heppenstall til DN.no.
Gigantinvesteringer
Nå varsler han en betydelig økning i investeringene fremover. På dagens pressekonferanse var toppsjefen krystallklar på ambisjonene videre.
- Over de neste fire årene har vi et ventet investeringsprogram på 25 milliarder kroner, ekskludert Sverdrup, sier Heppenstall.
Investeringene vil være fullfinansiert med kontantstrøm fra driften og lån, opplyser toppsjefen til DN.no. Lundin fikk også nylig på plass en bankfasilitet på 2,5 milliarder dollar, påpekes det.
- Vi genererer 750 til 800 millioner dollar per år i kontantstrøm, og det blir reinvestert tilbake i virksomheten, så selskapet er svært godt finansiert. Vi har ikke behov for å hente inn ny kapital, sier Heppenstall til DN.no.
- Attraktive norske forhold
Samtidig kan selskapet trekke fra 78 prosent av letekostnadene og 93 prosent av utviklingskostnadene gjennom gunstige skatteregler som skal fungere som incentiv for fortsatt leteaktivitet på norsk sokkel. Dette undervurderes, påpeker toppsjefen.
- Mitt syn er at tross alt som sies om norske forhold, så er det norske skatteregime svært attraktivt, og oppfordrer til ytterligere investeringer, sier Heppenstall.
Siden norske myndigheter tidlig på 2000-tallet begynte å tilrettelegge for fortsatt letevirksomhet på felt som man tidligere anså som lite drivverdige, såkalt haleproduksjon, har Lundin i snitt gjort et funn hvert tredje år. Det akter selskapet å fortsette med.
Ser nye ting
Heppenstall vil likevel ikke si at oljeselskapene som hatt lisensene før har gitt opp for tidlig.
- Har de tidligere operatørene gitt opp feltene for lett?
- Det kan man aldri si. Variasjon og ny tenkning hjelper alltid i livet. Det er ikke det at de folkene har gjort noe galt, men at det er ny teknologi og at folk ser nye ting. Det viktigste er at folk ikke aksepterer status quo, noe svært mange har en tendens til å gjøre, sier han.
Heppenstall innledet sitt foredrag tirsdag med å si at Lundin gikk inn på norsk sokkel fordi det var mindre leteaktivitet der enn på britisk side. Potensialet er ikke på langt nær tatt ut.
- Om du setter alt dette sammen, mindre aktivitet i Norge og ny teknologi, så er det fortsatt ting å gå etter. Derfor er vi fremdeles trygg på at vi vil finne mer, sier Heppenstall.
Et svensk-norsk eventyr
Norsk sokkel har vært et eventyr for Stockholmsnoterte Lundin, som i 2010 gjorde «elefantfunnet» på feltet som i dag bærer navnet Johan Sverdrup. Produksjonen har samtidig gått fra null i 2004 til 20.000 fat utvinnbare oljeekvivalenter per dag.
De neste årene vil selskapet bruke 2,5 milliarder kroner årlig på avgrensnings-og letebrønner, noe som vil «betydelig» øke produksjonen, lover toppsjefen.
- Det vil ta produksjonstakten til 60.-70.000 fat per dag, sier Heppenstall.
Bak funnene står blant annet letesjef Hans Christen Rønnevik og Norgessjef Torstein Sannes. Heppenstall går langt i å forklare suksessen med at ansvaret har ligget hos de norske beslutningstakerne, og at det handler om å sette de riktige folkene i et miljø der de kan levere.
- Vi må følge ideene til folkene på bakken, sier han.
Mykere kriterier i tildelingen
Lundin har fått 90 prosent av lisensene som selskapet har søkt på sokkelen. Heppenstall tror ikke det er tilfeldig, og peker på at Rønnevik og teamet hans er svært respekterte innen Olje-og energidepartementet.
- Jeg tror at departementet er bemannet med folk som forstår bransjen. Derfor er ikke det norske systemet basert på hvor mye penger du betaler for lisensene men heller mykere kriterier som kvaliteten i prospektene de kommer opp med. De (Lundins lete-team, journ.anm) identifiserte Sverdrup i 2008 i lisenssøknaden. Er det grunnen til at de ga dem lisensen foran Statoil? Jeg vet ikke, men jeg liker å tro det, sier Heppenstall til DN.no.
Trenger folk
Selskapets suksess har også gjort at Lundin trenger flere ansatte. Behovet anslås til mellom 100 og 120 nye personer de neste atten månedene.
Heppenstall medgir at det vil bli utfordrende, men med de seneste funnene er han trygg på at folk vil ta del i suksessen.
- Folk ønsker å bli med i selskaper som lykkes, og selskaper der de føler de kan bidra med noe. Kulturen som Torstein (Sannes, Norgessjef, journ.anm) har bygget er førsteklasses og vi har vært i stand til å tiltrekke oss folk. Det er klart at vi må tilby konkurransedyktige betingelser, men samtidig ønsker folk seg til en voksende virksomhet som har suksess, og det er fortsatt tilfellet, sier han.
Les også:
Så stor er Geitungen
Lundin: - Ikke aktuelt å vurdere Johan Sverdrup-salg
Lundin slo forventningene
<b>- Dette er et supervekst-område</b>
<b>- Dette er investeringer som er gigantiske og irreversible</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.