IKT-Norge frykter at regjeringen over nyttår vil legge frem en krisepakke for Norge som er rettet utelukkende mot norsk industri, ikke mot kunnskapsnæringen.

Les om deres kritikk: - Som å fyre i peisen med tusenlapper

Her er deres forslag til en krisepakke som skal redde de de kaller fremtidens industri, ikke bare fortiden:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

  • Redusert arbeidsgiveravgift - regjeringen mener at dette virker i Nord-Norge, da må det også kunne virke i hele landet.
  • Redusere merverdiavgift på tjenester
  • Øke finansieringen for SMB-bedrifter. Offentlige investeringsfond må åpnes for IKT-bedrifter, som i dag er ekskludert fra det sist lanserte investeringsfondet
  • Offentlige aktører skal betale regninger til private bedrifter innen 30 dager. Offentlige kontrakter må endres slik at dette kan effektueres raskt. I dag går bedrifter konkurs fordi offentlige kontrakter som for eksempel Statens Standardavtale medfører at det kan gå helt opp til et år før man betaler for leveransen fra det offentliges side.
  • Redusere avgiften for patenter og varemerkeregistrering med 50 prosent
  • Redusert merverdiavgift på grønne produkter og tjenester
  • Øke bevilgningen til IKT-forskning (FoU) med 300 millioner kroner, og iverksette en styrking av Skattefunn. Kunnskapsbedrifter må prioriteres i tildelingen av FoU-midler.
  • Økt satsing på utbygging av høyhastighetsnett for alle. EU øker bevilgningene til bredbånd med 9 milliarder kroner. Bredbånd er i EU hastighet over 5MB. IKT-Norge krever opprettelse av Høykom Høyhastighet
  • Digital dividende settes av til utbygging av mobilt bredbånd, det skaper innovasjon og arbeidsplasser. Flere TV-kanaler, eller HD-tv til Riks-TV gir ikke flere arbeidsplasser
  • Tilgang til offentlige data frigis for forskning og næringsutvikling
  • Fjern eiendomsskatt på teleinstallasjoner. Kommersielle aktører dropper utbygging av fiber blant i Halden og Hønefoss fordi kommunene vil skattlegge de som bygger ut samfunnskritisk infrastruktur. Det er ikke hinder for økt aktivitet vi trenger nå. En rask lovendring må her til.
  • Innføre hjemme-PC ordning for grupper som står utenfor arbeidsmarkedet. Sosialt tiltak for svake grupper som vil gi mer fart i maskinsalget.
  • Regjeringen må stille krav om og framskynde overgangen fra offshore til onshore drift i næringen. Oljedirektoratet har anslått gevinsten til 300 milliarder kroner
  • Krav om bankgarantier i offentlige anbud må sløyfes
  • Arbeidet med PKI og nasjonal eID forseres ytterligere. eID vil være svært viktig for fremdriften av nye effektiviserende og verdiøkende tjenester.
  • Forsering av FAOS-rapporten. Gevinstene ved Felles arkitektur i offentlig sektor er svært store og vil også bety mange og nye prosjekter for IKT-næringen
  • NAV er et av de store områder som nasjonalt sett har stor betydning, men som nå nedprioriteres i mangel av budsjettmidler. IKT-Norge foreslår ekstraordinære bevilgninger til NAV for utvikling av elektronisk samordning
  • Etablere finansieringsordning for omstillingsprosjekter basert på IT
  • Forslag til innstramming i arbeidstidsbestemmelsene vedrørende overtid er ikke det kunnskapsindustrien trenger nå. Selvsagt skal arbeidsmiljøloven følges, men en innstramming som foreslått i høring fra AID, vil sette mange personer på porten i IKT-næringen og i andre kunnskapsindustrier, og Norge vil tape i den globale konkurransen. Stemplingsuret er ikke et egnet redskap i kunnskapsbedrifter. Ansatte i IKT-næringen verdsetter et fleksibelt arbeidsliv, innen nåværende lovgivnings rammer.