2007 har vært et svært dårlig år for deg og din private sone. En million av oss har begynt å dele mer eller mindre privat informasjon om oss selv på Facebook. Vi gir bort detaljerte opplysninger om oss selv på internett. Staten samler inn og lagrer stadig mer informasjon om oss, og er ikke alltid like flinke til å holde på sensitive opplysninger om sykdom, naboklager og jobbsøknader.
- Vi er inne i den kanskje mørkeste tid når det gjelder personvern. Det skjer flere store innhogg i personvernet, uten at folk ser ut til å skjønne det, sier Leif T. Aanensen, avdelingsdirektør i Datatilsynet.
Særlig hektisk år
- Det mest markante utviklingstrekket i året som har gått var fremveksten av nettsamfunnene. Det er blitt et samfunnsfenomen uten sidestykke, sier Aanensen.
Flere av nettsamfunnene har hatt en nærmest eksplosiv vekst i år. Facebook dukket opp på den norske radaren på senvinteren, og fikk på kort tid mange hundre tusen medlemmer. Ved utgangen av året er det anslått at Facebook har rundt 950.000 norske medlemmer. I kjernealdersgruppen har så mange som rundt 60 prosent av alle nordmenn profil på Facebook.
Faginstanser som Datatilsynet og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet har flere ganger advart om trekk ved dette nettsamfunnet.
Les: - Facebook ville vært forbudt i Norge
- Vi ser at folk fraskriver seg rettighetene til egen informasjon på Facebook, og det bekymrer oss, sier Aanensen.
Ifølge Datatilsynet ser flere av brukerne ut til å glemme at det som legges ut på nett kan sees av "alle", og at det blir liggende på nett til evig tid.
Det har også vært diskutert at Facebook forbeholder seg retten til å bruke opplysningene du legger inn i andre sammenhenger.
- Det er en klar inkonsekvens mellom hva vi gjør på nettet og hva vi synes er greit å gjøre i den virkelige verden, mener Skåra.
- I den virkelige verden ville du aldri i livet tatt feriebildene dine med deg, dumpet dem i en tilfeldig postkasse og fraskrevet deg rettighetene til dem. På Facebook gjør du det, sier Skåra.
Han har selv profil på Facebook.
- Vi er ikke imot nettsamfunn, men vi er imot at folk ikke setter seg inn i hva som er betingelsene før de blir med, sier han.
"Naken" på nettet
Datatilsynets bekymring gjelder på ingen måte bare nettsamfunnene mange av oss er blitt med i.
- Vi lever stadig større del av våre liv på nettet, og er ikke bevisste på hva vi forteller om oss selv der og hvem vi forteller det til, sier Aanensen.
Datatilsynet er betenkt over at selgere av varer og tjenester ofte krever at du oppgir både navn, adresse, fødselsdato og til og med personnummer før du får bli kunde.
- Vi møter stadig flere situasjoner der vi gir fra oss personopplysninger for at situasjonen skal gli lettere, sier Skåra.
"Store mor" vet alt
Myndighetenes informasjonskrav har også vokst betraktelig de siste årene.
- Dette gjør jo både saks- og pasientbehandling mer effektiv, men vi stiller spørsmålet "til hvilken pris"?, sier Aanensen.
Både stat og kommuner tibyr elektronisk saksbehandling, men er ikke alltid like bevisste på å behandle informasjonen sikkert.
Dattilsynet har fått mange henvendelser fra personer som har opplevd at brev de sender til kommunen blir lagt ut på nett.
- Vi opplever at det offentlige ikke reflekterer nok over å offentliggjøre informasjon som ikke er taushetsbelagt. Det kan være svært belastende at slik informasjon blir offentlig tilgjengelig, sier Skaara.
Leder av Personvernkommisjonen, Kjellbjørg Lunde, mener et av de verste overtrampene på personvernet hittil i år er spredning av personopplysninger fra en helseinstitusjon i Rogaland.
- Noen hadde lagt ut sensitive pasientopplysninger og da det ble oppdaget var det umulig å slette dem. Opplysningene var fanget opp på Google og når man søkte på pasientenes navn, kom private helseopplysninger opp til tross for at det var slettet lokalt, forteller hun.
Les: Krever respekt for individet
Datatilsynet mener at det burde kunne gis et overtredelsesgebyr til kommuner som offentliggjør slike brev.
Trygghetssamfunnet skaper overvåkning
Et av de mest sentrale trekkene ved vår tid er at behovet for trygghet gjør at vi aksepterer stadig større inngrep i vårt privatliv.
På flyplasser aksepterer vi kroppsvisitering og gjennomlysning av bagasje, og få reagerer på den store mengden overvåkningskameraer som finnes der vi ferdes .
Les: Staten overvåker deg ulovlig
Tre av fire nordmenn aksepterer faktisk mer overvåkning i samfunnet dersom det gjør hverdagen tryggere.
- Man tillater stadig mer integritetskrenkende tiltak ut fra en antakelse om at det vil ha effekt. Vi vet ikke at det vil fungere, men vi sier ja likevel, sier Aanensen.
Skaara påpeker også at stadig flere private aktører oppfører seg som "det lokale politi" for å sikre vår felles sikkerhet.
- Mange lar være å slette opptak fra overvåkningskameraer for eksempel, i tilfelle politiet skulle ha bruk for dem en gang. Det er ikke lov, sier Skåra. Slike opptak kan falle i hendene på uvedkommende.
- For hvert sikkerhetstiltak som innføres bytter man inn en bit av individets rett til privatliv. Dersom man ønsker total sikkerhet, får man et overvåkningssamfunn, påminner Skåra.
Direktør for Datatilsynet, Georg Apenes, mener at vi allerede lever i et overvåkningssamfunn.
Håper det snur
Til tross for en heller svart situasjonsbeskrivelse, har Aanensen tro på at det vil komme bedre tider.
- Den negative tendensen har vart en tid, og det gjør at jeg håper vi nå er over det høyeste punktet på pendelen. Jeg håper vi får en motreaksjon fra krefter i samfunnet som sier at nok er nok, sier Aanensen.
Han mener vi som samfunnsborgere må kreve å få se nærmere på tiltak som innføres, og vurdere om de er virkningsfulle før vi eventuelt innfører nye og vidtrekkende tiltak.
Personvernet er alt fra folkeskikken som har lært oss å respektere andres privatliv til «Lov om behandling av personopplysninger» . Datatilsynet er opprettet som følge av denne loven.
Hensikten med disse normene og reglene er å bidra til at borgerne kan stole på sine omgivelser – at hun og han, med rimelighet, kan regne med at personlige opplysninger behandles med respekt for at det ikke er likegyldig hvem som får vite hva om oss.
Den enkelte borger skal ha bestemmelsesrett over personopplysninger om seg selv.
Kilde: Datatilsynet