Norges teknologiske flaggskip Fast er i ferd med å bli kjøpt opp. Microsofts bud tirsdag utløste jubel i mange kretser, men også en viss sorg. Fast hadde ambisjoner om å bli store på egne ben, og var lenge den mest lovende kandidaten til å bli en norsk programvaregigant.
- Hva er det vi mangler i Norge siden vi ikke får til å skape virkelig store programvareselskaper?
- Det er ikke noe spesifikt norsk, men har mer med bransjestrukturen å gjøre, sier administrerende direktør for analyseselskapet IDC i Sverige, Nils Molin.
Fast er slett ikke alene om å bli solgt. Flere store norske ikt-selskaper er solgt ut de siste årene enn de som er igjen på børsen, viser en oversikt.
Les mer: De store blir spist
Vinnerne tar alt
- Det er et marked der et fåtall aV aktørene blir virkelig lønnsomme. Grunnen er at produksjonskostnaden for programvare er null, alt er faste kostnader. Dermed blir volum veldig viktig og vinneren tar alt, sier han.
Det er en kjent sak at de største selskapene på programvaremarkedet, som Oracle, Google, Microsoft, IBM og SAP, stikker av med en uforholdsmessig stor del av overskuddet i bransjen. De aller fleste store, med unntak av SAP, er amerikanske.
Molin viser til flere eksempler på svenske selskaper som var svært fremadstormende.
- IFS, Intentia og IBS var svært hete og vokste raskt. Nå er Intentia en del av Lawson, IFS putrer videre, men uten samme vekst og ambisjon, og det samme gjør IBS.
Sverige har hatt fordel av telegiganten Ericsson, påpeker Molin.
- Ericssons virksomhet har gitt mange avleggere, men de nye selskapene har blitt kjøpt opp, sier han.
Oppkjøpstrend
Oppkjøpet av Fast blir slett ikke det første i sektoren, påpeker Molin. Bedriftssøk, som Fast driver med, er innen det svært hete teknologifeltet som utgjøres av søk, business intelligence (analyse) og såkalt content management (innholdshåndtering).
- Det er et veldig sug etter å kunne utnytte informasjon på en bedre måte, sier Molin.
Giganter som Oracle, IBM og SAP har allerede gjort flere store oppkjøp på dette området, som Hyperion, Cognos og Business Objects. Og når disse gigantene er ute for å komplettere sitt produktutvalg, finnes det mekanismer som gjør at de kan betale mer enn selvstendige eiere tør miste.
- Går man på børsen er det den økonomiske naturloven som gjelder, og er man dyktig blir man kjøpt opp, sier Molin.
Han mener de store har integrasjonsgevinster som gjør at de skape større verdier enn mindre selskaper på egenhånd. For å lykkes globalt må man være tilstede globalt, og det er risikabelt å ansette folk og lage kontorer verden over. Store selskaper kan ta nye produkter inn i den eksisterende organisasjonen og gi dem et ekstra produkt å selge, mener Molin.
- De har fordeler innen salg, marknadsføring, merkevare, support, fysiske lokasjoner og kundekontakter. Det er lett å skape et businesscase for et større selskap, sier Molin.
Småpenger for de store
Med det trykket som nå legges på søk, business intelligence og content management vil de store blande seg inn.
- Da skjer det som alltid skjer. De store dragene våkner og vil være med, sier Molin.
Styrkeforskjellen i programvarebransjen kan være brutale.
- Det er få som blir store og få som tjener veldig mye penger. De slenger ut en tiendedel av en kvartalgevinst og kjøper et selskap som Fast, sier Molin.
Kun for amerikanere?
De aller fleste store selskapene er amerikanske, selv om SAP er et unntak og indiske selskaper er på vei opp opp. Molin mener markedet har blitt mer globalt og mindre nasjonalt, men vedgår at det fremdeles ser ut til å være en fordel å ha et stort hjemmemarked.
- Intentia er for eksempel dominerende i Sverige og hadde de vært like store i USA ville de vært svært store. Facebook, Second Life og Google er helt nye forretningsmodeller, så de burde prinsipielt ha kunnet komme fra hvor som helst. Men det er likevel de amerikanske som har blitt store, selv om det har vært andre alternativer. Det kan være et stort hjemmemarked fremdeles gir store fordeler, sier han.
De største innen programvare, siste fire kvartaler (alle tall i milliarder dollar):