Er nordmenn så selvgode og selvsikre at de i møte med andre lands kulturer gir blaffen i enhver kleskode?
Ja, mener tidligere Commercial Director i Oslo Handelskammer, Benedicte Finnema, som også holder bedriftskurs i stil og etikette gjennom sitt eget firma Business Image.
- Du ser det med én gang når du er på seminarer og konferanser i utlandet, hvilke deltakere som er norske. Jeg blir flau på Norges vegne. Svært mange nordmenn kan rett og slett ikke kle seg i jobbsammenheng. Vi er i en særklasse - og da mener jeg ikke i positiv retning, sier Finnema til DN.no.
Mister kontrakter
- Vi tror vi kan alt, vet alt og kan tillate oss å gjøre alt. Flott dét, men hva skjer når du mister en verdifull kontrakt på grunn av stilen din? spør hun.
For nettopp dét kan skje i møte med andre lands kulturer, understreker hun.
- Du kan ikke komme i et kontraktsmøte for eksempel i London, Singapore, Bangkok eller Kina i olabukse og allværsjakke. Både troverdighet, tillit og respekt forsvinner med "sloppy style". Du kan være så flink du bare vil og prestere til fulle - men husk at måten du kler deg på også er en del av presentasjonen din. Vær trygg på at det blir lagt merke til, selv om de later som ingenting!
- Hva gjør kvinner feil, og hva gjør menn feil?
- Jeg beklager å si det, men mange - veldig mange - norske kvinner kler seg glorete og på grensen til vulgært. Dype utringninger, blonder og dristige trange plagg, ofte et par nummer for små, har ingenting på jobben å gjøre. Ikke tights heller. I vår tid behøver ikke kvinner fremstå ”sexy” for å bli sett. Mange sitter med "hele stellet" ute. Store og prangende smykker bør også unngås. Det er ikke så vanskelig å gjøre det riktig: Kle deg med stil, kle deg diskret - og kle deg etter kroppen din. Holder du et foredrag, kan du ikke ha på deg en kjole med et psykedelisk mønster i masse farger. Tenk at du skal kle deg slik at folk fokuserer på budskapet ditt, ikke utseendet ditt. Du er på jobben, ikke på by´n! sier Benedicte Finnema.
"Friskus-mennene"
Også vesker, sko og annet tilbehør er viktig. Tenk diskrete fargeskalaer og høy kvalitet, men husk at det dyreste ikke alltid er det beste.
- Du slenger ikke en prangende Louis Vuitton-veske på bordet når du kommer i et møte. Det kan gi et helt galt inntrykk, de du er i møte med kan tenke at du tjener altfor godt og at de ikke har råd til å gjøre business med deg, forklarer Finnema.
Menn har et annet problem: De vil helst ikke skille seg ut, men se så casual ut som mulig. Klærne skal være behagelige.
- De etterstreber jo denne "friskus"-looken, og du ser det allerede på Gardermoen: Menn med digre allværsjakker, olabukser og selvfølgelig ryggsekken godt plantet på ryggen. "Gud bedre, jeg håper de er på ferie og ikke en jobbtur!", tenker jeg da. For når du er på jobbtur, må du tenke på å være representativ hele veien - også på reisen, sier Benedicte Finnema.
Gir blaffen?
- Mange fremstår så shabby, og det virker som de gir blaffen i det. Det er litt av problemet. For mens det ofte oppfattes som helt greit å gjøre business på den måten i Norge, er det ikke slik i utlandet, legger hun til.
Hun etterlyser en generell kleskode på norske arbeidsplasser, men da må ledelsen gå foran som et godt eksempel.
- Når sjefen selv trasker rundt i collegegenser og olabukse på jobb, gir det jo et signal, sier hun.
I enkelte kreative miljøer er det ikke like viktig med kleskode. Her er det akseptabelt at folk kler seg annerledes og mer "casual".
De korrekte
Finnema understreker at det ikke er like ille i alle miljøer. Hun trekker frem advokater og ansatte i shipping- og finansbransjen som gode eksempler.
- Der er de flinke til å kle seg. Der er de profesjonelle. De har forstått at de må kle seg korrekt for å bli tatt på alvor og få respekt, sier hun.
Også politikerne har blitt mye flinkere med årene, selv om det fortsatt finnes noen grusomheter, ifølge Finnema.
- Sigbjørn Johnsen, Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg - de kan kle seg. De ser alltid stilige ut. Noen vil kanskje si at de er litt kjedelige i klesveien, men de kler seg diskret og riktig. Og det er tydelig at de har fått hjelp og råd av stilkonsulenter eller flinke koner, sier Benedicte Finnema, som trekker frem Inga Marte Thorkildsen, Karita Bekkemellem og i den senere tid Erna Solberg og Kristin Halvorsen som gode eksempler på kvinnesiden.
- Erna Solberg har blitt så mye flinkere til å kle seg de siste årene, der ser jeg en tydelig forandring.
- Hvem kan ikke kle seg, slik du ser det?
- Mange. Men jeg kan trekke frem tre ulike eksempler: Bedriftsledere som Kristin Skogen Lund og Ellen Arnstad burde få seg en stil, og Siv Jensen kler seg i litt for små klær, synes Finnema.
Stil og mote - ikke det samme
- Husk at det er stor forskjell på stil og mote. Du må ikke følge de siste trendene slavisk og bruke mange tusen kroner på klær og tilbehør for å være stilig på jobb, i våre dager får du kjøpt masse flotte klær til jobb-bruk i flere av de billige kjedebutikkene.
- Hvor korte skjørt er akseptabelt på jobb?
- Et vanskelig spørsmål. Tenk på å kle deg med stil. Skjørtet kan godt være veldig kort, så lenge det er kledelig, stilig og ikke vulgært og for trangt.
Og så til sko: Nordmenn har lenge vært kjent for sin dårlige skosmak. Det nytter ikke med en skreddersydd dress til mange tusen kroner hvis skoene er skitne, upussede og slitte. Og kom for all del ikke med visittkortene dine løse i jakkelommen: Skaff deg en pen visittkortholder, en dyr penn og en pen pc-veske, råder Benedicte Finnema.
- Bør innføre klar dresscode
- Hva med tatoveringer, piercinger, mye sminke?
- Tatoveringer er blitt så vanlig nå at det neppe vekker den store oppsikten lenger. Piercinger i ansiktet er en annen sak. Ørepynt er greit, men piercinger gir ofte et dårlig inntrykk. Når det gjelder sminke, hold deg til den gyldne middelveien: Smink deg, men ikke oversmink deg.
Benedicte Finnema tror flere bedrifter kan tjene på å innføre en strengere kleskode på arbeidsplassen.
Det pøses på med penger til flotte trykksaker, visittkort, websider og kommunikasjonsmateriale. Men hva med kleskode? Det er jo nettopp personen som er synlig, undrer Finnema.
- Uhøytidelige undersøkelser har vist at både stoltheten og produktiviteten blant de ansatte øker når det innføres kleskode. I tillegg reduseres risikoen for å miste kontrakter. Hvis vi vil oppfattes seriøse, bør vi kle oss etter det vi vil oppnå: Suksess, sier hun.
Bestemmer trusevalg
Strenge kleskoder er ikke uvanlig på arbeidsplasser i utlandet, men få er så tøffe som den sveitsiske banken UBS. De bestemmer til og med ansattes trusevalg!
Banken har laget en 43-siders manual for å rettlede ansatte blant annet i hvor lange mannens fingernegler kan være og hvilke farger som er tillatt på klærne, skriver The Wall Street Journal.
Kvinnene møter enda hardere krav: De får streng beskjed om at kjolen og skjørtet må stoppe et stykke over kneet, men ikke være for kort. I tillegg skal skjorter og bluser ikke være for ettersittende. Dessuten må trusen kvinnen ha på seg være hudfarget og av god kvalitet. Armbånd og ørepynt er ikke tillatt, og svart neglelakk er fy.
Talsmann i UBS, Jean-Raphael Fontannaz, sier the WSJ at målet med kleskodene er at kundene som kommer inn i banklokalene automatisk skal skjønne at de er hos UBS. Den 43 sider lange manualen vil ifølge banken selv være en stor fordel for bedriften.
Les også: Her får du lettest jobb i 2011
Her er de heteste jobbtrendene
Dette gjør du ikke i et møte (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.