Et stappfullt auditorium ved Westerdals Oslo ACT, Campus Vaterland, fikk igår stille spørsmål til rektor om saken som påvirker 1700 studenter.

Lørdag kunne DN fortelle at brødrene Peder og Nicolai Løvenskiold og det private skolekonsernet Anthon B Nilsen har hentet ut over 100 millioner kroner fra privatskoler. Det til tross for strenge regler og forbud mot utbytte fra statsstøttede privatskoler, der det også er et krav om at pengene skal komme studentene til gode.

DN fikk ikke være tilstede

- Dette er et internt møte, sier Hanssen til DN, som ønsker å være tilstede under allmøtet.

- Det er et internt møte, men i tråd med vår åpenhetslinje filmer vi alt og legger det ut, slik at de som ikke her kan også kan se det, supplerer kommunikasjonssjef Vibecke Osfoss.

Deretter blir DN bedt om å forlate auditoriet, og det blir opplyst om at alle som ikke er studenter eller ansatte må henvende seg til Osfoss.

- Det gjør noe med dynamikken når man vet dere er tilstede, sier hun til DNs utsendte.

- Hva med filming og publisering av møtet - kan ikke det gjøre at studentene legger bånd på seg?

- Det tror jeg ikke. Dette er en skole der alt blir filmet hele tiden, og det virket ikke som om de la bånd på seg. Jeg tror, tvert imot, at studentene setter pris på at vi legger det ut uredigert og kjører en åpne linje mot studentene, som vi alltid har gjort. Derimot kunne det ha påvirket dynamikken om dere var der, sier Osfoss.

DN ble lovet den uredigerte videoen etter allmøtet, men dette ble trukket senere på dagen.

- Vi vil ikke sende den ut eksternt, da vi ikke har kontroll på videoen lenger, sier Osfoss.

- Hva går pengene til?

Populærmusikkstudent Even Tekrø (23) er glad for at det ble holdt et allmøte, men føler ikke han fikk svar på alle spørsmål.

– Man lurer jo på hva pengene egentlig går til? Det er ikke helt tydelig. Nå blir det jo en debatt om velferdsprofitørene, og Løvenskiold-brødrene faller vel inn under dem, sier Tekrø.

Flere av studentene har ifølge Tekrø lurt på hvorfor eierne selv ikke var tilstede under allmøtet.

Doblet studieavgift

Noen studenter benyttet sjansen til å klage på studiekvaliteten. Skuespillstudentene tok opp at de opplever at skolen har tatt inn for mange studenter på linjen, og at det svekker kvaliteten på utdannelsen.

Studentavgiften skuespillerstudent Fabian Christensen (21) må betale, har dessuten gått opp fra 20.000 til 40.000 kroner i semesteret etter fusjonen, i sammenheng med at fagutdannelsen på to år nå er blitt en høyskoleutdannelse over tre år.

– Vi betaler dobbelt pris, men opplever ingen forskjell i studiekvalitet etter at prisen ble satt opp. Vi forventet at det ville gå mer penger til forbedring av studiet, sier Christensen.

Kommunikasjonsdirektør i Anthon B Nilsen Trond Andresen sier følgende om kritikken:

- Når det gjelder synspunkter dere gjengir fra enkelte studenter, viser vi til uttalelsene fra studentlederen på Westerdals, Olav Event. Disse er tidligere gjengitt i DN, og som man vil se, uttrykker han på vegne av studentene en generell tilfredshet med forholdene på Westerdals.

Les også: Redd for skolens rykte dn+

Større muskler med fusjon

For rektor ved nye Westerdals Oslo ACT Bjørn Jarle Hanssen var det viktig å fortelle studentene hvordan fusjonene gagner studentene.

For rektor ved nye Westerdals Oslo ACT Bjørn Jarle Hanssen var det viktig å fortelle studentene hvordan fusjonene gagner studentene. Foto:
For rektor ved nye Westerdals Oslo ACT Bjørn Jarle Hanssen var det viktig å fortelle studentene hvordan fusjonene gagner studentene. Foto: (Foto: Øyvind Elvsborg)
- Dette gjør at vi får større muskler og kan forsterke og forbedre oss faglig. Da vi sa at vi ønsket det, sa Anthon B Nilsen at det måtte skje på forretningsmessige betingelser, sier han til DN.

- Hva mente Anton B Nilsen med det?

- Når man investerer, forventer man jo å få noe igjen. Realiteten er at 85 av de 105 millionene totalt i kjøpesummen, som regnes som egenkapital i Westerdals, er gitt som et ansvarlig lån som skal betales ned over tolv år.

- .. som betyr at Westerdals står i gjeld til selskapet?

- Det kan du si, men vi ser på dette som en investering som skal bygge en større og sterkere og bedre høyskole. Og det har vi gjort. På det året som har gått har vi opprettet flere studietilbud, fått igang internasjonal virksomhet på en helt annen måte enn vi har hatt tidligere, vi er med i nye faglige nettverk og vi har kommet mye lenger med forskning og utvikling.

- Likevel er ikke studentene fornøyd med tilbudet, eksempelvis skuespillerstudentene. Hva vil du si til dem?

- Linjen er ikke det samme som før, nå får de et treårig opplegg. På grunn av statsstøtten, kunne vi ikke ta høyere studieavgift enn 40.000 årlig tidligere. I virkeligheten koster denne linjen adskillig mer, men vi holdt liv i den subsidiert av andre utdannelser. Nå er det gjort om til en bachelorutdanning og vi har et annet statsttøtteregime, og derfor har vi endret studieavgiften. For nå kan vi gjøre det. Dette kan vi bli enda bedre til å forklare studentene, for det har vi åpenbart ikke gjort godt nok, sier Hanssen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.