Mandag kom de viktige tallene som skal ligge på bordet når lønnsoppgjøret starter i mars.

Tallene fra pressemeldingen om den foreløpige rapporten fra Teknisk Beregningsutvalg (TBU) viser at:

  • Lønnsveksten i de største forhandlingsområdene i fjor endte på 2,5 prosent i gjennomsnitt.
  • Samlet i NHO-området ble årslønnsveksten i industrien anslått til 2,4 prosent ved mellomoppgjøret i 2017.

Nøkkeltall for fjorårets lønnsvekst og årets prisvekst er de viktigste parameterne partene i lønnsoppgjøret tar med seg inn i forhandlingene.

To prosent

Fra 2017 til 2018, anslår utvalget foreløpig en gjennomsnittlig konsumprisvekst på om lag to prosent.

– Anslaget vi har på prisvekst fra i fjor til år på to prosent, hersker det betydelig usikkerhet rundt. Mye kulde kan gi store overraskelser. Da vi startet i februar hadde vi et anslag på strømprisene som vi gradvis har justert opp for å si det sånn. Det er litt sånn Tobias i tårnet, sier leder i TBU, Ådne Cappelen, på en pressekonferanse mandag.

Fra 2016 til 2017, hadde arbeidstagerne en reallønnsvekst på mellom 1,0 og 2,2 prosent, med en vekst i reallønn før skatt mellom 0,5 og 2,0 prosent, viser mandagens pressemelding.

Finansbransjen på topp

Lønnsutviklingen er ulik for forskjellige yrker.

Slik var lønnen til utvalgte grupper i 2017 (lønnsvekst i parentes):

  • Industriarbeidere: 463.800 kroner (2,5%)
  • Industrifunksjonærer: 746.000 (2,5%)
  • Ansatte i virkebedrifter i varehandel: 510.000 (3,0%)
  • Ansatte i finanstjenester: 654.800 (3,8%)
  • Statsansatte: 574.500 (2,3%)
  • Kommuneansatte: 501.800 (2,5%)

Finansbransjen har høyere lønnsvekst enn andre bransjer. Cappelen har foreløpig ingen god forklaring på dette.

– Vi har ikke funnet noen strukturelt bak veksten i finansbransjen. Det er en bransje med en veldig sterk produktivitetsvekst og store endringer i bransjen. Men det er bare allment snikksnakk jeg kommer med her, sier Cappelen.

Saken fortsetter under tabellen

Trend kan ha snudd

I årene 2014 til 2016 styrket konkurranseevnen til norske bedrifter seg. Det kan ifølge den ferske rapporten fra TBU ha snudd.

« Høyere lønnskostnadsvekst og sterkere krone bidro til at den kostnadsmessige konkurranseevnen til norsk industri, målt ved relative timelønnskostnader i felles valuta, kan ha svekket seg i 2017», står det i pressemeldingen.

Høyere lønnsvekst i Norge enn hos våre handelspartnere, kombinert med en styrking av kronen, bidro i fjor til at de relative timelønnskostnadene i felles valuta anslås å ha økt med 1,6 prosent i fjor.

Ifølge TBUs rapport var timelønnskostnadene i norsk industri i 2017 i snitt 36 prosent høyere enn et handelsvektet gjennomsnitt av våre handelspartnere.

– Selv om lønnsveksten i Norge i fjor var relativt lav med 2,5 prosent, tyder foreløpig beregninger på at internasjonal lønnsvekst var litt lavere enn dette. Så timelønnskostnadene i Norge har økt litt i forhold til våre handelspartnere, sier Cappelen.

Årsaken til at TBU kommer med disse tallene kun kort tid før forhandlingene starter 12. mars, er at partene på arbeidstager- og arbeidsgiversiden ikke skal skusle bort viktig forhandlingstid med å krangle om hvilke tall for pris- og lønnsvekst som skal legges til grunn for årets lønnsoppgjør.

TBU legger vanligvis frem to rapporter hvert år, én før og én etter lønnsoppgjørene.(Vilkår)

Slik får de til å eie hytte sammen
De deler en gammel og ærverdig slektshytte med 37 sengeplasser. Kusiner, tremenninger og firmenninger om fordelene og utfordringene med å eie sammen.
01:49 Min
Publisert: