I forslaget til statsbudsjett for neste år foreslår regjeringen å endre reglene for opptjening av dagpenger.

– Jeg håper og tror at dette vil bidra til at flere kommer seg raskere ut i jobb, at flere vil jobbe mer og at færre blir avhengig av ytelsene fra Nav. Skal vår velferd bestå, må flere bidra, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H).

Noen får ikke, mange får mindre

Regjeringen går nå inn for at det er det siste året, og ikke de tre siste, som skal gjelde når det beregnes om man har krav på dagpenger, og hvor mye man skal få. Det betyr blant annet at man må ha tjent minst 140.000 kroner siste kalenderår for å ha krav på dagpenger.

De nye reglene vil innebære at 3500 personer ikke vil ha krav på dagpenger, og ifølge regjeringens beregninger kan en kortere opptjeningsperiode bety at hver fjerde dagpengemottager, rundt 19.000 personer, vil få lavere utbetaling enn med dagens regelverk.

– Dette er per definisjon friske, arbeidsføre folk. Dersom de ikke oppfyller kravene til dagpenger, eller synes de får for lite, kan de påvirke det ved å jobbe, sier Hauglie.

Endringene vil redusere bevilgningen til dagpenger med anslagsvis 305 millioner kroner i 2018, har regjeringen regnet seg frem til.

– Dersom man mener at det skal lønne seg å jobbe, hvis man mener at arbeidslinjen skal stå seg, hvis man mener at flere skal jobbe og forsørge seg selv, da må man ta noen grep. Og alle sånne grep medfører bråk, sier Hauglie.

Har troen på forslaget

Katrine Løken, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole, mener regjeringen har lagt frem et godt forslag.

– Jeg støtter dem i at dette er et forslag som kan få flere i arbeid. Hvis du betaler folk for å stå utenfor arbeidslivet, så svekker det incentivene til å komme i jobb. Ettersom dagpengemottagere er definert som friske, tror jeg det økonomiske virkemiddelet står sterkt her, sier Løken.

Hun understreker at det samtidig er viktig å sørge for at endringene ikke fører til at folk «flytter» seg over på andre stønader.

– Hvis følgene at antallet mottagere av sykepenger eller uføretrygd øker, blir det dyrere for staten. Og de det gjelder, kommer enda lenger unna å få jobb. Da har staten skaffet seg et større problem, på sikt, sier Løken.

Tror de negative effektene blir størst

Knut Røed, seniorforsker ved Frischsenteret, er en av dem som har evaluert effektene av tidligere innstramninger i dagpengeordningen. Det er blant annet hans forskning Hauglie viser til når hun sier at økonomiske incentiver virker.

– Hauglie har rett i at økonomiske incentiver bidrar til å få flere i jobb, men jeg er likevel ikke enig i at dette er et godt forslag. Jeg tror denne endringen fører til at presset øker på andre typer ytelser, sier Røed.

Han frykter at antallet mottagere av sosialhjelp og arbeidsavklaringspenger kan øke.

– Spørsmålet er om forslaget vil føre til at flere kommer i jobb, eller om effektene i sum blir at flere skyves enda lenger unna å komme i arbeid. Jeg tror forslaget kan vise seg å virke mot sin hensikt, sier Røed.

Han peker på at gruppen som ville mistet retten til dagpenger med det nye regelverket, sannsynligvis er mennesker som ville fått ganske lave utbetalinger, og at de derfor allerede har ganske sterke incentiver for å komme i jobb.

– Det har vært en bekymringsfull utvikling i arbeidsmarkedet de siste årene, der flere er

blitt definert ut av jobbsøkerrollen og der det relativt sett er blitt en forskyvning over på helserelaterte trygdeytelser. Jeg klarer ikke helt å se hvordan dette forslaget skal knytte folk tettere til arbeidsmarkedet, sier Røed.

Bare ett av flere virkemidler

Hauglie viser til at endringen i dagpengereglene bare er ett av flere virkemidler regjeringen tar i bruk.

– Det som har vist seg å ha størst effekt, er tett individuell oppfølging, subsidier til arbeidsgiver i form av lønnstilskudd og økonomiske incentiver og sanksjoner. Regjeringen gjør alle disse tre tingene, sier Hauglie.

– Dette forslaget alene vil ikke få flere ut i jobb, men vi mener at summen av våre tiltak gjør det. Vi mener at den som kan jobbe, skal jobbe, og det innebærer også å stille krav til folk på dagpenger, sier hun.(Vilkår)

Var lei nedbemanning. Startet for seg selv
Bjørnar Bråthen (52) og Eva Bråthen (52) jobbet i henholdsvis DNB og i SAS. De var lei stadige nedbemanningsprosesser.
03:51 Min
Publisert: