– Vår vurdering er at den ordningen vi har i dag sannsynligvis ikke er i samsvar med EØS-retten, sett i lys av EUs arbeidstidsdirektiv, sier leder Lise Lyngsnes Randeberg i Akademikerne.
Etter den norske ferieloven har alle arbeidstagere i Norge krav på over fire uker ferie årlig, tre av disse skal være sammenhengende. Betalt ferie er derimot en rettighet med forbehold, det får man kun dersom man har jobbet over en viss tid det foregående året.
I begynnelsen av august skrev DN om advokatene Ragnhild Nakling i Ræder og Julie Piil Lorentzen i Wiersholm som mener den norske ferieloven bryter med EØS-retten. Etter EUs arbeidsdirektiv artikkel syv skal medlemsstatene sikre alle arbeidstagere minimum fire ukers årlig betalt ferie, det gjør ikke dagens ferielov.
På spørsmål fra DN om Arbeids- og inkluderingsdepartementet ville se nærmere på ferielovens forhold til arbeidstidsdirektivet, uttalte statssekretær Maria S. Walberg at «arbeidslivets parter rapporterer at den norske ordningen synes å fungere bra».
Det reagerer Randeberg på.
– Vi har hatt regelmessig dialog med Arbeids- og inkluderingsdepartementet og sagt at feriepengeordningen ikke fungerer fint.
Ga beskjed tre ganger
Allerede i 2005 informerte Akademikerne departementet om at ferieloven kan være i strid med arbeidstidsdirektivet til EU. På høring om den nye ferieloven i 2012 og 2013 tok hovedorganisasjonen for arbeidstagere opp temaet på nytt.
– Under diskusjonen rundt avsetting av feriepenger i forbindelse med korona ble tema på ny bragt opp, sier Randeberg.
Akademikerne har altså på tre ulike tidspunkt sagt klart ifra til myndighetene om at ferieloven kan stride med EU- og EØS-retten.
Treffer de svake i samfunnet
Akademikerne mener i likhet med advokatene Ragnhild Nakling og Julie Piil Lorentzen, at ferieloven rammer skjevt.
– Det er de svake gruppene i arbeidslivet som nyutdannede, de som har vært i permisjon og syke som rammes av denne ordningen. De har en rett og plikt til ferie, men ikke feriepenger, sier Randeberg.
Tidligere i august skrev DN om tobarnsmoren Martine Svanevik som etter foreldrepermisjon ikke fikk feriepenger for de syv siste dagene av sommerferien. Med ett barn som begynner på skolen og et annet som ikke får barnehageplass før i august, satte dette Svanevik og samboeren i en vanskelig situasjon.
Med et boliglån å betjene var heller ikke ubetalt ferie et alternativ.
– Disse gruppene er ofte allerede i en anstrengt økonomisk situasjon. Enten fordi de nettopp har kommet ut i jobb, eller fordi de har vært syke eller i permisjon året før. Personer på sykepenger har også en redusert inntekt, sier Randeberg.
Hun legger til:
– Vi kommer til å ta dette opp igjen. Og vi vil pushe for at det skal tas grep.
Ikke i strid med EØS
– Det store flertallet av hovedorganisasjonene i arbeidslivet mener ordningen ser ut til å fungere bra, men vi er godt kjent med at Akademikerne har et annet syn i saken. Vi hadde senest dialog om dette i forrige uke, sier statssekretær Maria Schumacher Walberg i Arbeids- og inkluderingsdepartementet til DN.
Statssekretæren holder fast ved at dagens feriepengeordning ikke er i strid med EØS-retten.
– Det vil fra tid til annen kunne oppstå uenighet om tolking av EØS-retten. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har gitt uttrykk for at det er rom for å tolke direktivet på en slik måte at ferielovens system, med opptjening det ene året og utbetaling det neste, kan opprettholdes. Dette har vi meddelt Esa, og som DN tidligere har omtalt er departementet i dialog med Esa om saken, sier Walberg.
Hun understreker at spørsmålet ikke dreier seg om rett til feriepenger eller feriefritid.
– Alle tjener opp feriepenger fra dag én i et arbeidsforhold. Spørsmålet handler om når disse skal komme til utbetaling.
Klaget inn for Esa i 2019
Akademikerne er ikke alene om å mene at ferieloven bryter med EØS-retten. Tilbake i 2019 ble Norge klaget inn til Efta-domstolen.
Klagen gikk i likhet med Akademikerne og advokatene Nakling og Lorentzens advarsler, ut på at Norges feriepengeordning bryter med EUs arbeidstidsdirektiv artikkel 7 ved å ikke sikre at alle arbeidstagere har krav på minst fire uker betalt ferie hvert år.
I et skriv fra Esa til den gang Arbeids- og sosialdepartementet i 2019, skrev overvåkningsorganet:
«Selv om EØS-statene har lov til å fastsette vilkår for utøvelsen av retten til årlig betalt ferie, må dette tolkes restriktivt og tillater ikke vilkår som ville ha effekt av å gjøre det umulig for en arbeidstager å dra nytte av denne retten i praksis.»
Nå venter Akademikerne i spenning på Esas avgjørelse, som ifølge dets kilder skal være nært forestående.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.