– Vi har begge jobbet her siden vi var bitte små. Det er vårt andre hjem. Det er en tradisjon for å skape ting på Lorry, sier Karl-Axel Bauer (34).
For et år siden kjøpte han og storebroren Nicolai Bauer (39) Lorry fra foreldrene. Utestedet ligger i Parkveien i Oslo, like ved Slottsparken. Det har i 130 år vært et tradisjonsrikt møtested for kunstnere, politikere, journalister og forretningsfolk og omsatte i fjor for litt under 50 millioner kroner.
Men brødrene vil gjøre mer enn å drive pub og restaurant. På loftet har de, sammen med tre andre venner, startet investeringsselskapet Askeladden & Co, som skal sjøsette fem nye gründerbedrifter i året.
Nye forretningsmodeller i gamle bransjer
I fjor var de fem med som investorer og bakspillere da Cutters ble stablet på bena, en ny frisørkjede med flyttbare salonger og fastpris på klippen. En bransjetopp beskyldte dem for dumpingpriser og sammenlignet konseptet med McDonalds, men de fem fikk bare blod på tann.
Ideen bak Askeladden & Co er å lansere lignende konsepter innenfor det som i makroøkonomien kalles skjermet sektor, typisk store tjenesteytende bransjer som helsefirmaer, skjønnhetssalonger, servering, kjøreskoler, begravelsesbyråer og deler av varehandelen. Bransjer som gjerne er lite konkurranseutsatt fordi de er for små til at store internasjonale kjeder og oppkjøpsfond ser på dem, men store nok til at man kan tjene penger der.
– Det er masse gull igjen i gruven i tradisjonelle, mellomstore næringer som først og fremst trenger nye forretningsmodeller, sier Karl-Axel Bauer.
– Jo mer usexy bransjer, desto bedre, sier Martin Schütt (27), som blir daglig leder i Askeladden & Co.
Det første konseptet lanseres innen noen uker i primærhelsetjenesten. Selskapet har allerede fått fatt i en lege som medgründer, men holder ellers kortene tett til brystet.
Sjøslag av ymse slag
Kunsten til gjester som avdøde Per Krohg henger på veggen og Jo Nesbø er stamgjest. Her har profiler sjekket, kranglet og bygget nettverk. På Lorry kastet Dagbladet-profil Martine Aurdal en lysestake mot sin fremtidige ektemann, forfatter Erling Fossen, men traff en annen gjest i bakhodet.
I 2012 skapte daværende næringsminister Trond Giske politisk brudulje og store avisoverskrifter etter nachspiel da han ifølge VG skal ha sagt at «Harald Norviks tid som styreleder i Telenor kan være over».
Partene har fortsatt ulike versjoner av hva som ble sagt, men fire måneder senere fikk Giske fjernet Norvik fra Telenor-styret.
Forhandler i baren
Gründerne i Askeladden bruker baren til alle sine forretningsmøter, forhandlinger og jobbintervjuer.
– Det er i ferd med å bli et sted hvor unge, skapende mennesker flyr, sier Schutt.
– Å kunne ha et sosialt sted å møtes, over en øl eller kaffe, er hjelpsomt for Askeladden. Vi har hemmelig dør rett inn i restauranten, sier Karl-Axel Bauer.
Og fortsetter:
– Vi ser det som en videreføring av Lorry som et skapende sted. Mange i hovedstadens kunstnermiljø bodde jo mer eller mindre her på Lorry da vi var små. Lillebet Foss (87) og Jo Stang (1936–1998) satt her og lagde skisser og tegninger.
– De måtte, de hadde ikke alltid penger til å betale regningene, skyter broren Nicolai inn.
Distanse til gründer-hype
Å henge på en brun pub bryter med forestillingene om det som er blitt en subkultur av unge mennesker i Norge som identifiserer seg med entreprenørskap.
Men Askeladden-gründerne er heller ikke udelt positive til gründerbølgen som skyller over landet.
– Du har fått et submiljø med mennesker som skal henge på bestemte steder, drikke sånt og sånt og snakke det og det språket. Det er farlig. Og det er helt uinteressant for oss. Vi ser på dette som et motstykke til mye av den teknologihypen som rir landet nå, sier Karl-Axel Bauer.
Nye og bedre forretningsmodeller som gjerne bruker teknologi er målet til gründerne, ikke å utvikle, selge og markedsføre ny teknologi.
– Ser du på alle oppstartsbedriftene som får oppmerksomhet, er det veldig mange som kommer med nye teknologiske produkter, sier Schütt.
– De trenger gjerne mange år før de lanserer og mye penger. Vi går derimot inn i tradisjonelle næringer med nye forretningsmodeller, sier Karl-Axel Bauer.
Og fortsetter:
– Det er noe av det samme som skjedde under Dotcom. I bunn ligger det noe som er riktig og som man kan tjene penger på. Baksiden er at det flokker seg mennesker med gode og mindre gode ideer rundt det. De av oss som red den bølgen og tapte penger på det, husker hvor mye rart som kom opp og ble priset til hinsides beløp.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
