Staten mener selv at Norge har stor sjanse for å bli dømt for ulovlig diskriminering av menn, skrev Dagens Næringsliv mandag.
Norge er i konflikt med overvåkningsorganet Esa, som mener staten bryter europeisk lov når 6000 fedre hvert år nektes pappaperm.
Kjernen i konflikten er det såkalte aktivitetskravet: I Norge er fars rett til permisjon betinget av om mor jobber eller studerer, mens det ikke stilles tilsvarende krav motsatt vei.
Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland forsvarer ordningen med at aktivitetskravet får mødre fortere ut i jobb igjen.
Dette argumentet kjøper ikke statens eget ombud for likestilling, jurist og tidligere Ap-statsråd Hanne Bjurstrøm. Hun mener at norsk praksis både er klart diskriminerende og i strid med EU-lovgivningen.
– Jeg mener likestillingsministerens argumentasjon er hul. Hun står fast på at aktivitetskravet er så viktig for å få flere kvinner i arbeid, men samtidig går hun inn for å beholde kontantstøtten. Argumentasjonen henger ikke sammen, sier Bjurstrøm.
Kontantstøtte gis for barn mellom ett og to år som ikke går i barnehage med offentlig tilskudd. Støtten er på opptil 7500 kroner i måneden.
– Inkonsekvent
Likestillingsombudet er underlagt Barne- og familiedepartementet, men er faglig uavhengig og har som oppgave å slå ned på diskriminering blant annet på bakgrunn av kjønn.
Bjurstrøm forteller at hun selv som arbeidsminister var opptatt av tiltak som bidro til å få mor i aktivitet, men at hun nå tolker aktivitetskravet annerledes.
– Det jeg har kommet til er at hvis man virkelig mener at far er en like viktig omsorgsperson som mor, må likestilling være det overskyggende argumentet. Det er særlig viktig fordi man ikke klarer å dokumentere virkningen av aktivitetskravet, sier Bjurstrøm.
Manglende dokumentasjon på at dagens permisjonsordning faktisk fører flere kvinner fortere tilbake i jobb er også årsaken til at Helleland er frarådet å bruke dette argumentet av sine egne fagansvarlige i departementet, slik DN skrev denne uken.
Bjurstrøm, som er tidligere advokat, tror heller ikke at regjeringens argumentasjon holder lenge i retten.
– Jeg tror også det er en argumentasjon det er vanskelig å få gjennomslag for så lenge man opprettholder kontantstøtten. Regjeringens familiepolitikk er gjennomgående inkonsekvent, sier Bjurstrøm.
Individuelle rettigheter
Likestillingsombudet mener at den beste løsningen for foreldrepermisjonen er at både mor og far har individuelle rettigheter til foreldrepenger.
– Det er selvsagt viktig at kvinner som får barn ikke faller utenfor utdannelsessystemet eller arbeidslivet, men vi kan ikke se at det er aktivitetskravet for mor i de månedene det er tale om her, som er det virkemiddelet som skal hindre dette. Vi kan for øvrig ikke se at det er dokumentasjon på at aktivitetskravet for mor får flere kvinner ut i jobb.
– Hvis mor og far skal ha samme frihet til å velge å være hjemme med barnet sitt, så kan vi ikke ha et lovverk som diskriminerer, sier Bjurstrøm.
En offentlig bestilt rapport fra Ellingsæter-utvalget viser til flere evalueringer av som konkluderer med at kontantstøtten har en negativ effekt på arbeidsdeltagelsen blant mødre. Effekten er sterkest blant mødre med innvandrerbakgrunn, ifølge rapporten.
– Jeg mener det er mye viktigere for arbeidslinjen å fjerne kontantstøtten, og å iverksette målrettede tiltak mot mødre med innvandrerbakgrunn, sier Bjurstrøm.
Som svar på kritikken fra Bjurstrøm sier Barne- og familiedepartementet at likestillingsministeren «viser til tidligere uttalelser gitt til Dagens Næringsliv.»
– En viktig grunn til at aktivitetskravet ikke er blitt avviklet, er at det bidrar til at flere mødre kommer ut i arbeid eller studier. Å fjerne aktivitetskravet vil ha en negativ innvirkning på kvinners yrkesaktivitet i småbarnsperioden, har Helleland tidligere sagt til DN. (Vilkår)
