Når menn ansettes, er det viktigst at de fremstår som hardtarbeidende.
For kvinner er høy utdannelse avgjørende for om de når toppen, ifølge ny forskning fra professorene Knud Knudsen og Tom Colbjørnsen.
Toppsjef i Posten, Tone Wille (54) (utdannet siviløkonom) og konserndirektør Tore K. Nilsen (61) (ett år på Politiskolen) kjenner seg godt igjen i funnene.
– Jeg likte å gå på skolen, så for meg var det naturlig med høyere utdannelse. De få lederne jeg kjenner uten utdannelse er jo menn, men de er ikke mange, sier Wille til DN.
– Jeg har kjent på at jeg skulle hatt mer utdannelse, sier Nilsen, direktør for logistikk i Posten.
«Menn har god nok selvtillit»
– Jeg har aldri opplevd noe mindreverdighetskompleks fordi jeg har lav utdannelse, sier Nilsen.
Han har blant annet jobbet som administrerende direktør for Securitas Norge og senere som konserndirektør med ansvar for Europa i Securitas.
Forskning tyder på at Nilsen er i godt selskap.
– Utdannelsesnivået betyr lite for menn, men er svært avgjørende for kvinner som vil nå til topps. Min tolkning er at kvinner er mer usikre på om de mestrer lederrollen. Menn har god nok selvtillit og trenger ikke å slå i bordet med høy utdannelse, sier Knud Knudsen, professor emeritus i sosiologi ved Universitet i Stavanger.
Han og kollega Tom Colbjørnsen, professor i ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI, kom fredag med en ny artikkel om kvinner og menns lederkarriere i Tidsskrift for samfunnsforskning.
Forskningsprosjektet tar utgangspunkt i panelintervjuer med nær 600 norske ledere fra både privat og offentlig sektor i perioden 1999, 2002 og 2011.
De har fulgt de samme personene i denne 12-årsperioden. Da deltagerne ble intervjuet igjen i 2011, var flesteparten i 50-årene, og mange av dem blitt toppledere.
Lederne svarte på eget utdannelsesnivå fra grunnskole til universitet.
Reagerte på eget kontor
– For menn holder det å jobbe lange dager, formell utdannelse har liten betydning for karrieren. Lang utdannelse og jobb i privat sektor er derimot karrierefremmende for kvinnelig ledere, sier Knudsen.
– Vektlegger arbeidsgivere ledernes utdannelse mer når de ansetter en kvinne enn en mann?
– Ja, det er trolig kombinasjonen av at sterk formell utdannelse gir trygghet til både kvinnen som søker og hos arbeidsgiver. Mannlige ledere er mer vanlig og derfor opplever arbeidsgiver kanskje ikke at utdannelsesnivået er like viktig for dem, svarer Knudsen.
Tone Wille ble leder for første gang som 26-åring i Kværner-systemet.
– Jeg ville ha følt meg usikker uten NHH-utdannelsen i de økonomijobbene jeg har hatt, sier Posten-sjef Wille og legger til:
– Da jeg fikk min andre økonomisjef-jobb i 1992, var det mange av de mannlige ingeniørene i Kværner som lurte på hvorfor jeg skulle ha eget kontor som kvinne.
Hun ser en klar forskjell på menn og kvinner når hun rekrutterer ledere.
– Kvinner er opptatt av å fortelle hva de ikke kan. Jeg har selv vært i situasjoner hvor jeg har tenkt at jobben ser skummel ut, og at her er det en del ting jeg ikke kan. Men jeg har latt meg overbevise av at sjefen har tro på meg, sier Wille.
Kollega og konserndirektør Nilsen kjenner seg igjen.
– Når jeg rekrutterer ledere, ser jeg en forskjell på menn og kvinner. Kvinner sier oftere at «dette kan jeg ikke», «dette har jeg aldri gjort før» og synes jobben er skummel. Menns holdning er at «det fikser jeg», sier han.
Fordel å være mann
Både Wille og Nilsen tror at kvinner fortsatt kjenner på et sterkere ansvar for barn og hjem enn menn, og at de derfor velger bort lederstillinger.
– Jeg tror færre kvinner har hatt lyst til å bli ledere, fordi de er mer opptatt av balansen mellom jobb og fritid. Det handler om lyst, ikke om viljestyrke, sier Wille.
– Kvinner spør oftere om hvordan de kan kombinere familielivet med lederjobben. Jeg har ikke møtt noen menn som har stilt spørsmål om det, sier Nilsen.
Han er ikke i tvil om at mange mannlige sjefer har hatt en stor fordel ved simpelthen å være menn.
– Selskaper, styrer og hodejegere har rekruttert menn som ligner dem selv, det viser historikken. Dagens mannlige sjefer er sikkert dyktige folk, men det har hjulpet at de er menn, sier Nilsen.
30 år til likestilling
Om én generasjon vil mannsdominansen reduseres og norsk næringsliv styres av minst 50 prosent kvinner, tror professor Knudsen.
– Det er svært sannsynlig at halvparten av landets ledere er kvinner om 30 år. Slike prosesser tar tid, og 30 år er ikke lenge, sier Knudsen.
Han peker på følgende fire grunner bak dette resonnementet, som alle tar utgangspunkt i forskningsartikkelen: «Underveis. Menns og kvinners lederkarrierer» i Tidsskrift for samfunnsforskning.
- Kvinner som står i lederjobben, stiger raskere i gradene enn menn, dog fra et lavere utgangspunkt.
- Flere kvinner enn menn velger høyere utdannelse, med stor kvinneandel også i lederutdannelsene.
- Kvinner og menn starter nå oftere på like fot når de tar fatt på lederkarrieren.
- Over 30 prosent av landets ledere er i dag kvinner.
Ser ingen glasstak
Knudsen og Colbjørnsen studie finner ingen tegn på det mye omtalte glasstaket for kvinner – usynlige hindringer for kvinner som vil nå toppen.
– Det er ingenting i våre data som tyder på at det i dag finnes noe glasstak. Kvinnelige ledere starter riktignok på et gjennomgående lavere stillingsnivå enn menn og investerer mindre tid i lederjobben enn menn. Fra et svakere utgangspunkt stiger kvinner som står i lederjobben heller raskere enn menn, og med tiden kapper de tilsynelatende ned på forspranget til de mannlige ledere, sier Knudsen og legger til:
– Det gjør meg optimistisk.
– Hvorfor finnes det ikke flere kvinnelige toppsjefer i Norge?
– Kvinner opplever etter alt å dømme fortsatt et sterkere ansvar for familie og hjem. Derfor oppfattes det som mer krevende å ta på seg en lederjobb enn for menn, svarer Knudsen.
Knudsen har jobbet med betydningen av kjønnsroller i 45 år og fikk i 2013 Norsk sosiologiforenings hederspris.
– Kvinner må slippe seg mer løs og ta sjansen. Der har de noe å lære av menn, oppfordrer Knudsen.
Han får støtte fra konsernsjefen i Posten:
– Det er viktig å ha tro på seg selv, prøve nye ting og si ja til muligheter som byr seg, sier Wille.(Vilkår)
