En kraftig økning i nye studietilbud ved skolen har ført til massiv og ulovlig overtidsbruk ved Høgskolen i Buskerud. Ifjor betalte skolen ut 13 millioner kroner i overtid til ansatte. Det er ti prosent av de totale lønnskostnadene til faste stillinger i samme periode.

42 ansatte fikk utbetalt over 100.000 kroner i overtid ifjor. Det er beregnet at minst 30 av disse har jobbet over 200 timer overtid, som er Arbeidstilsynets ordinære grense. To ansatte fikk over en halv million kroner for ekstrajobbingen. Én av disse var i tillegg heltidsansatt hos en annen arbeidsgiver og fikk dermed godtgjort for to og en halv stilling ifjor.

«Meget alvorlig»

Kunnskapsdepartementet skriver i en rapport at det ser «meget alvorlig på den regelstridige bruken av overtid», og krever strakstiltak. Rapporten ble skrevet etter et dialogmøte med skolen i april, og ble behandlet på høyskolens styremøter i forrige uke.

ØKT PRESS. Mange nye studenter og studietilbud har økt presset på de ansatte ved Høg­skolen i Buskerud. I høst ble det blant annet opprettet en ny økonomilinje på campus i Drammen. Foto: Ida von Hanno Bast
ØKT PRESS. Mange nye studenter og studietilbud har økt presset på de ansatte ved Høg­skolen i Buskerud. I høst ble det blant annet opprettet en ny økonomilinje på campus i Drammen. Foto: Ida von Hanno Bast (Foto: Dagens Næringsliv)
– Da jeg leste sakspapirene, begynte jeg helt spontant å slå opp i straffeloven. Dette er grovt, sier Ida Huitfeldt, leder for studentparlamentet på høyskolen og tilhører på styremøtet.

– Når forelesere har jobbet dobbelt opp, sier det seg selv at de har kunnet gi mindre til studentene både når det gjelder forelesninger og veiledning, sier hun.

Vestfold-rektor «arvet» saken

Rektor Petter Aasen sier han ble klar over praksisen i Buskerud etter at høyskolene i Buskerud og Vestfold fusjonerte 1. januar i år. Aasen var rektor i Vestfold, og er nå rektor for hele institusjonen.

VURDERER Å TREKKE STUDIETILBUD. Petter Aasen, høyskolerektor.
VURDERER Å TREKKE STUDIETILBUD. Petter Aasen, høyskolerektor.
– Jeg skjønte raskt at det ikke var snakk om overtid i forbindelse med ekstraordinære tilfeller, men planlagt overtid som er ulovlig. Utbetalingene går i tillegg utover terskelverdien i Arbeidsmiljøloven. De to forholdene gjorde at jeg ba administrasjonen gå inn i dette, orienterte departementet og satte i verk tiltak. Jeg ga klar beskjed om at den praksisen ikke skal videreføres, her skal vi holde oss innenfor lovens ramme, sier han.

Høyskoledirektør Kai Mjøsund var også direktør for den tidligere Høyskolen i Buskerud, som har stått for mesteparten av overtidsbruken, men vil ikke kommentere saken.

– Jeg har ikke lyst til å si så mye om det. Det har vært en styrebehandlet sak, sier han og henviser til styreleder og rektor Aasen.

Sliter med å finne ansatte

Over halvparten av de 13 overtidsmillionene er utbetalt ved skolens avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap – det som tidligere var Høyskolen i Buskerud. I Buskerud tilbys det bachelor- og masterstudier i økonomi i både Hønefoss og Kongsberg, med en rekke spesialiseringer.

Fra høsten 2013 ble det også startet opp økonomilinje i Drammen, etter at BI la ned sitt tilbud der. I tillegg tilbyr skolepartner Vestfold økonomistudier i Tønsberg.

Les også: Du kan studere økonomi 35 steder i landet

Samtidig som antallet studietilbud og studenter har økt, har skolen slitt med å besette utlyste stillinger. Det har ikke vært kvalifiserte søkere, heter det i Kunnskapsdepartementets rapport.

Nå blir skolen nødt til å sette på bremsene.

– Vi ser på studier som i dag har få søkere og studier der kanskje kompetansen ikke er hva den burde være blant de fast tilsatte. Ut fra dette vurderer vi om vi skal trekke studietilbud allerede til høsten, sier Aasen, som sier de ikke har konkludert ennå.

Andre strakstiltak dette semesteret er å dekke opp behovet med eksterne timelærere.

– Studentene skal få det de har rett til, men undervisningen skal ikke gjennomføres på overtid. Vi skal innfri forpliktelsene uten å begå ulovligheter, sier Aasen.

Rektoren sier at skolen uansett er i en prosess med å gå gjennom «porteføljen av studietilbud».

– Det er en del av strategien som ble lagt i forbindelse med fusjonen. Vi skal se hva vi kan gjøre for å samkjøre studiene i de ulike byene. Det er blant annet for å møte bestillingen fra departementet om mer faglig konsentrasjon og spissing ved det enkelte lærested, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.