– Alle jeg kjenner som tør, er blitt fortalt at de skal tørre. Det er ikke noe du lærer når du er 30 år, sier teknologigründer Karen Dolva.

Da hun var 25 år, startet Dolva selskapet No Isolation med en idé om å utvikle roboter som skal hjelpe barn som er isolert av for eksempel sykdom. To år senere har selskapet 35 ansatte og er i ferd med å utvikle nye produkter som også skal hjelpe eldre ut av ensomhet. 

Mandag skrev DN om en undersøkelse av hvem norske teknologigründere er, gjort på oppdrag fra Ikt-Norge. Konklusjonen er at teknologigründere flest er skremmende like:

Tre fjerdedeler er menn, 40 prosent er mellom 30 og 39 år. Det er en enda skjevere kjønnsfordeling enn den man allerede ser i det private næringslivet.

Dagens teknologigründere har i tillegg langt høyere utdannelse en snittet i befolkningen, og mange av dem har nok penger på bok til å finansiere oppstarten av selskapet sitt.

DN har spurt gründerne bak fire av teknologibedriftene som har hentet mest penger og oppmerksomhet det siste året, om de føler seg truffet av beskrivelsen av den stereotypisk norske teknologigründeren.

Dolva kan kun krysse av for høy utdannelse, og sier hun ikke er overrasket over tallene. Men hun er samtidig optimist:

– Jeg tror forskjellen kommer fra hvordan vi er oppdratt. Og jeg tror det er en holdningsendring på gang. Jenter som vokser opp nå er ikke like forsiktige som generasjonen før, sier Dolva.

Et problem flere av bedriftene DN har snakket med peker på, er at selskaper startet av kun menn har en tendens til å hovedsakelig ansette flere menn. For it-bedriften Compello resulterte det i en ti års kamp for å snu kjønnsbalansen.

I selskapet til Dolva er kjønnsbalansen tilnærmet 50–50.

– Vi driver og vipper mellom en overvekt på én jente og én gutt. Vi har til og med en som definerer seg som intetkjønn, som gjør at jeg må klage når Innovasjon Norge ber oss sette hen i bås, sier Dolva.

Ansatte folk som lignet seg selv

Kjartan Slette (39) er medgründer i Unacast, som utvikler ny reklameteknologi og i fjor hentet 40 millioner kroner fra investorer.

– Tallene er problematisk. Forskning viser at mer sammensatte team presterer bedre, og man vet også at rekrutteringsprosesser ofte ender opp med at man kopierer seg selv, sier han.

Slette publiserte i mars en bloggpost der han anerkjente at selskapet hadde feilet i forsøket på å bygge en mangfoldig stab. Selskapet har en kvinneandel på under 30 prosent.

– Når jeg ser på menneskene rundt meg, som hilser på hverandre som nære venner, innser jeg at de er meg. Hovedsakelig menn, hovedsakelig hvite, omtrent like gamle som meg, og med samme kulturelle bakgrunn, skrev Slette.

Han forteller at selskapet nå utvikler et program for å motvirke de ubevisste effektene.

– Vi skal presentere våre planer om kun kort tid. De blir omfattende og kommer til å endre i betydelig grad hvordan vi jobber med rekruttering i Unacast, sier Slette.

Patrik Berglund i Xeneta, Johan Brand fra Kahoot og Kjartan Slette i Unacast har alle det til felles at de har startet teknologiselskaper som hvite menn i 30-årene. 
Patrik Berglund i Xeneta, Johan Brand fra Kahoot og Kjartan Slette i Unacast har alle det til felles at de har startet teknologiselskaper som hvite menn i 30-årene.  (Foto: Mona Pedersen/Øyvind Elvsborg/Adrian Nielsen)

Patrik Berglund (34) er medgründer i fraktteknologiselskapet Xeneta, som i februar hentet 100 millioner kroner fra investorer.

– Jeg synes tallene er nitriste, sier han.

Xeneta har omkring 20 nasjonaliteter blant de 52 ansatte, men kvinneandel på under 20 prosent.

– Jeg tror løsningen er bevisstgjøring. Du må gjøre bevisste valg, hvis ikke ansetter man folk som er like som en selv, sier han.

Medgründer Johan Brand (37) trakk seg nylig ut av driften av læringsteknologiselskapet Kahoot, som lar deg lage enkle spørrekonkurranser. Selskapet hentet i fjor 80 millioner kroner fra investorer.

– Jeg føler meg truffet om man forholder seg til disse generelle kategoriene som putter 50 prosent av befolkningen i en kategori og sier alle der er like fordi man er mann eller kvinne. Dette er en viktig debatt for det handler ikke egentlig ikke om bare om kjønn, men veldig mye om verdier, sier Brand.

Og fortsetter:

– Som hvit mann midt i 30-årene er jeg statistisk en stereotypisk norsk teknologigründer, men som en kunstutdannet dyslektiker som har konstant gått mine egne veier så er jeg en missfit som ikke passet den norske normen, noe jeg har fått føle på i 20 år. Mangfold i teknologigründermiljøet er helt essensielt, men ikke bare på kjønn. Her må minoriteter, fagfelt og bakgrunn også spille inn. ​(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.