«Er det blitt en fordel å være kvinne når nye sjefer skal rekrutteres?», spør Finansavisen (bak mur) Jan Petter Sissener, i en sommerserie i torsdagsavisen.
« … det kan virke som man tidvis velger kvinner fordi de er kvinner og ikke nødvendigvis den dyktigste kandidaten», svarer finanstoppen.
– Jeg har alltid vært kvinnens mann – alle mine mellomledere er kvinner, sier Sissener til DN når han blir bedt om å utdype påstanden.
– Jeg mener at vi skal velge den beste kandidaten, og da må vi slutte med politiske press og hylekor om kvotering.
Det mener Sissener vil virke mot sin hensikt.
– Det skaper en usikkerhet rundt om kvinnen har fått jobben fordi hun er god nok, eller om det er fordi hun er kvinne. Jeg synes vi skal anerkjenne at kvinner er for dyktige til å bli kvotert inn. Vi må slutte å belyse at det er for få kvinner i lederjobber. Såpass respekt må vi ha for dem, sier han.
– Det er ikke kvotering som bør utgå, men heller myten om at kvotering betyr at kvinner som får en jobb er mindre kvalifiserte til den, parerer Isabelle Ringnes, medgrunnlegger av likestillingsorganisasjonen #Hunspanderer.
De lanserte nylig plattformen «Equality Check», der man selv kan sjekke hvor likestilt arbeidsplassen sin er.
– Denne myten er det virkelige problemet, sier hun.
«Ikke et fokus på mann eller kvinne»
Toppen av norsk næringsliv er fortsatt mannsdominert. Ni av ti toppledere i næringslivet er menn, og på Oslo Børs står det enda dårligere til med kvinneandelen.
I en Brennpunkt-dokumentar på NRK fra mai gir tidligere NHO-sjef Kristin Skogen Lund klart uttrykk for at det kan lønne seg å være kvinne på dagens jobbmarked.
– I veldig mange sammenhenger er det ikke en fordel å være en etnisk norsk mann fra Oslo, uansett hvor flink du måtte være, uttalte Schibsted-direktøren.
I juni holdt hotelleier Petter Stordalen en tordentale under Almedalsveckan, der han etterlyste flere kvinner i lederstillinger i Norden – som han mener styres av «hvite, heterofile menn på 50 pluss».
Sissener mener derimot at norsk arbeidsliv langt på vei er likestilt.
– I stillingene jeg har hatt har det aldri vært et fokus på om det er mann eller kvinne, men det har handlet om å få de beste kandidatene, sier han til DN, og legger til at Norden ligger milevis foran andre land når det gjelder likestilling.
Store lønnsforskjeller
Ferske tall fra Like SSB viser at 18 kvinner ledet de 211 største bedriftene i Norge i fjor, regnet fra allmennaksjeselskapene (asa).
Andelen kvinner i lederyrker i 2018 var 35 prosent, mot 64 prosent menn. I gjennomsnitt tjener en kvinnelig leder 58.290 kroner i måneden, mens en mannlig leder tjener 72.150.
– Hva tenker du om disse tallene?
– Jeg ønsker kvinnelige ledere hjertelig velkommen. Selv om jeg tror det er en økende trend mot at flere kvinner vil bli ledere, tenker jeg også at vi må stille spørsmålet om hvor de er. Kvinner er ikke like tilgjengelige som menn til lederjobber, og det er ikke noe galt i det, sier Sissener.
Han legger til at han tror dette kommer av at flere prioriterer familieliv og «mykere» jobber.
– Flere mener jo at nettopp dette bildet av kvinnen i arbeidslivet er grunnen til at det er vanskelig for dem å bli tatt seriøst som ledere?
– Det tror jeg ikke. Så klart er det et tradisjonelt rollemønster involvert, men «so what»? Jeg mener det er færre kvinner enn menn som ønsker seg en topplederjobb, sier han.
– Synes du at Norden styres av hvite, heterofile menn på 50 pluss?
– Nei. «Gutteklubben Grei» finnes ikke lenger. Jeg synes ikke næringslivet styres av middelaldrende menn i dress.
Gutteklubben lever
– Mange er nok lei av merkelappen gutteklubben grei, men la oss si det slik: Venner hjelper som oftest venner når de ber om det, sier Isabelle Ringnes om Sisseners påstand.
Hun er uenig i at «gutteklubben Grei» har forsvunnet.
– Så er det slik at de aller fleste i toppen av næringslivet i dag er menn, og skal de ha nye kandidater, så spør de sitt nærmeste nettverk om anbefalinger eller tenker på mennesker de kjenner godt eller har jobbet med.
Ringnes tror at kvotering er et nødvendig verktøy fordi næringslivet intuitivt favoriserer menn som vil opp og frem.
«Mangfold er verdiskapende»
– Jeg lytter til diskusjonen, og jeg noterer meg det som skjer, sier Maria Moræus Hanssen, nestsjef i oljeselskapet Wintershall DEA og toppsjef i selskapets tyske forgjenger.
Når det gjelder Sisseners uttalelser, er det problemstillingen rundt hvem man anser som den beste kandidaten, som hun ønsker å ta fatt i.
– Det er en økende anerkjennelse av at mangfold er verdiskapende, og da må man faktisk noen ganger bort fra hvem som er den beste kandidaten, og heller se på hvilken kandidat som eierskapet i selskapet er best tjent med, sier Moræus Hanssen.
Hun trekker frem at det likevel er viktig å finne en god balansegang slik at kvinner ikke føler seg kvotert inn, og at menn ikke føler seg diskvalifisert.
– Så har vi kanskje kommet så langt nå at det er en fordel å være kvinne, men da er det altså slik fordi eiere, aksjeholdere, styrer og selskaper etterspør kvinner, konkluderer hun.
Følg debatten videre på DN Kvinner.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.