For de ansatte i Kristiansand Dyrepark skjer den viktigste kompetanse­hevingen langt unna konferansesaler og klasserom.

Å besøke verdens dyre- og fritidsparker er ifølge ledelsen den beste læringen og motivasjonen de kan få. Derfor drar de fast ansatte årlig på tur til konkurrerende virksomheter – og tar flittig notater underveis.

– Det som er utfordringen for oss når det gjelder kompetanseheving, er at vi dekker så enormt mange fagområder. For vi har jo alt fra biologer og gartnere til snekkere og renholdsansvarlige, sier parksjef Per Arnstein Aamot.

Nettopp derfor er studieturer til parker andre steder en måte å sikre at de ansatte får noe faglig relevant å tygge på.

– Ja, vi har tatt mye lærdom av å reise rundt til andre parker. Det har satt tankearbeidet i gang og vi har tatt med oss mange gode løsninger hjem og videreutviklet dem til å passe inn i vårt konsept, sier han og nevner eksempler som skiltstokker, inngjerdinger, materialvalg og effektive søppelsystem.

– Vi er alltid på jakt etter kule gjerdetyper, og disse er inspirert av noe vi så i Chester Zoo, sier dyreparksjef Per Arnstein Aamot. Gjerdet til høyre består av sjiraffenes matavfall. De langhalsede dyrene spiser kun barken på kvistene, ikke kvistene selv.
– Vi er alltid på jakt etter kule gjerdetyper, og disse er inspirert av noe vi så i Chester Zoo, sier dyreparksjef Per Arnstein Aamot. Gjerdet til høyre består av sjiraffenes matavfall. De langhalsede dyrene spiser kun barken på kvistene, ikke kvistene selv. (Foto: Børre Eskedahl)
 

Gjerder fra Chester Zoo

Når Dyreparkens ansatte er på tur, handler selvsagt mye om å utvikle fellesskapet og skape gode relasjoner de ansatte imellom. Men like viktig er det å komme hjem både klokere og mer motivert. For å oppnå det, gir ledelsen de ansatte konkrete oppgaver under besøkene.

– Det kan gjerne være slik at vi deler inn i grupper, hvor en gruppe skal se på bestemte områder som inngjerdingsløsninger, plantebruk eller aktivisering av dyr, for så å identifisere dårlige løsninger vi vil unngå, eller gode løsninger vi kan ta med oss hjem, forklarer sjefen.

For eksempel, da de var i Astrid Lindgrens verden i Sverige, ble de svært fascinert av hvordan ekte skuespillere ble brukt for å levendegjøre opplevelsene. Det trigget dem til å se potensialet i å bruke skuespillere på hjemmebane. Det har igjen ført til at Dyreparken nå har rundt 150 profesjonelle skuespillere i stallen.

– Det blir riktignok fryktelig dyrt, men vi mener det er et smart grep for å skape unike, levende opplevelser, sier Aamot.

Etter en tur til Chester Zoo i England, fikk de ideen om å lage gjenbruksgjerder fra matavfallet til sjiraffen.

– Vi er alltid på jakt etter kule gjerdetyper. Og dette syntes vi var en god idé! For sjiraffer spiser barken på kvister, men ikke selve kvistene. Og i stedet for å kaste dem, er det jo genialt å fylle dem på inni de vertikale stolpene, sier han.

Kopierer ikke blindt

Selv om Aamot og de ansatte henter inspirasjon ute, er han tydelig på at de ikke kopierer blindt.

– Nei, det handler mer om å se de gode og dårlige løsningene andre har, og la seg inspirere og motivere til å finne egne, unike måter å gjøre ting på. Slik at vi kan løfte oss videre og samtidig skille oss fra andre.

Han bruker nyskapningen Hakkebakkeskogen som eksempel. Opplevelsen er basert på grunntanken om at publikum fysisk skal fraktes gjennom historien.

Et spesialdesignet tribunetog tar dem med på en reise gjennom skogen hvor levende skuespillere formidler eventyret om Mikkel Rev, Klatremus og de andre karakterene i Thorbjørn Egners eventyr.

– Grepet med å frakte publikum gjennom en fortelling har vi sett flere steder, blant annet i Flyvende koffert-aktiviteten i Tivoli i København. Selv om vi ikke synes deres løsning var optimal, har det inspirert oss til å lage vår egen versjon av konseptet, forklarer Aamot.

På studietur til Astrid Lindgrens verden i Sverige kom ideen om å bruke ekte skuespillere for å levendegjøre opplevelsene. Nå er rundt 150 profesjonelle skuespillere i sving hver sommer. Reven Spilles av Martin Leines og Klatremus av Ina Maria Brekke. Foto: Petter Emil Wikøren/NTB Scanpix
På studietur til Astrid Lindgrens verden i Sverige kom ideen om å bruke ekte skuespillere for å levendegjøre opplevelsene. Nå er rundt 150 profesjonelle skuespillere i sving hver sommer. Reven Spilles av Martin Leines og Klatremus av Ina Maria Brekke. Foto: Petter Emil Wikøren/NTB Scanpix (Foto: VG)
 

Dro til Afrika for å lage Afrika

Da Dyreparken skulle lage sitt eget Afrika for ti år siden, stusset de på hvordan de skulle klare å få til noe som minnet om originalen. De hadde hatt afrikanske dyr en stund, men manglet et tematisert område som ga den rette opplevelsen.

– Vi lurte veldig på hvordan vi skulle få til å lage ekte afrikansk stemning i Norge, for hvordan gjør man det når det er snø og kaldt ute, og langt fra glovarmt og savanne, sier Aamot og ler.

Det året bestemte de seg for å dra på studietur til Kenya.

– Vi tok heller de ansatte med oss rett til kilden, sier han.

I Kenya var programmet tett, med safaritur og besøk i en rekke landsbyer på savannen. Alt for å få ideer til hva de kunne gjøre for å gjenskape afrikansk stemning i Kristiansand. De ansatte fikk i oppdrag å ta bilder av ting de syntes var kule, de skulle se på arkitektur og materialbruk, landskap og plantetyper, samt legge merke til lyder og stemninger. Etter turen ble elementene de ville bygge Dyreparkens Afrika på valgt ut. Dyreparkens gartner, som kom hjem med hodet full av ideer til planter som kunne brukes, måtte jobbe litt med spesialtilpasning. De afrikanske plantene ville ikke tåle forholdene i Norge.

– Løsningen ble noen asiatiske arter som lignet i utseende, men som kunne trives under norske forhold, forteller Aamot.

Også parkens snekkere fikk en utfordring. De skulle tilfredsstille norske byggeforskrifter, samtidig som de skulle bygge konstruksjoner som så ut som falleferdige afrikanske rønner. Direktøren ler:

– Vi skulle blant annet bruke sammenlappede biter av gamle oljetønner i konstruksjonene, samt rusten bølgeblikk til takene. He he, jeg tror nok distributøren lurte på om vi var gale da vi ringte og bestilte forfallent bølgeblikk.

Arne Grundtjern, byggeleder i Dyreparken, ler når han blir minnet på bølgeblikken, men sier han er glad for de årlige turene.

– De gir oss viktig input og vi får en sjanse til å se og lære. For vi bygger jo ting som ingen andre i Norge har gjort før oss.

Alltid noe å lære

– Du kan bla i bøker og lete på nett så mye du vil, men det blir noe helt annet å se løsninger med egne øyne. Så skal du for eksempel kopiere Afrika, er det vesentlig å ha sett Afrika på ordentlig, sier Grundtjern.

Også i år skal Dyreparkens ansatte dra til Kenya på studietur. Da skal de besøke savannene, og se på symbiosen mellom dyr, mennesker og natur.

– Det er ikke alltid vi drar så langt, for det blir fryktelig kostbart. Noen år blir det lange turer som til Kenya eller Florida, verdens parkhovedstad nummer én. Andre år igjen blir det til parker rundt omkring i Norden, sier parksjef Aamot.

Uansett hvor de drar, opplever Dyreparkens ansatte en god delingskultur parkene imellom.

– Og det som er sikkert, er at uansett hvor vi drar, er det alltid noe å lære. Selv fra de dårligste parkene vi har vært i, har vi lært mye, avslutter han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Les hele avisen her.