I sitt økonomiske overblikk gjør NHO marginale endringer for den økonomiske veksten for Fastlands-Norge. I 2018 er veksten spådd til 2,2 opp fra 2,1 i desemberprognosene. Denne veksten er ventet å holde seg til 2019, der den i fjor var estimert å ligge på 2,3.
I sin oppsummering trekker NHO frem at oljenæringen har særskilt gode utsikter. Her påpekes det at oljeprisen er omtrent doblet siden bunnen, og ventes å holde seg på dagens nivå fremover. Oljeselskapene har effektivisert og kuttet kostnader, slik at prosjektene tåler vesentlig lavere oljepriser enn tidligere.
Økte investeringer
«Etter fire år med et samlet fall i oljeinvesteringene på over 30 prosent, regner vi nå med en økning på 18 prosent over de neste tre årene. Dette vil gi viktige etterspørselsimpulser inn mot leverandørnæringen. I vår kvartalsvis medlemsundersøkelse, Næringslivets økonomibarometer (NØB), er ingen mer optimistiske til markedsutsiktene enn oljeleverandørene», skriver NHO i rapporten, som ble presentert av sjeføkonom Øystein Dørum tirsdag formiddag.
NHO oppjusterte selv sine anslag for vekst i investeringen i oljenæringen til syv prosent i 2018. Tilsvarende tall i desember-rapporten var 1 prosent.
–Skummelt lave renter
NHO presiserer at oppsvinget i norsk økonomi dog vil bli moderat, og trekker blant annet frem den nylige varslede rentehevingen, som de også venter vil redusere husholdningenes kjøpekraft og dempe låneiveren.
«Selv om hovedbildet er relativt godt, er det ikke uten risiko. Høyere kapasitetsutnytting tilsier at rentene nå skal tilbake mot mer normale nivåer igjen, etter mange år på rekordlave nivåer. Finansaktiva vil måtte reprises. Dersom renteøkningene ikke kommer gradvis og er tydelig kommunisert på forhånd, er det en fare for at reprisingen kan komme brått, og gi opphav til finansiell ustabilitet og aktivitetssvikt», heter det.
Dørum mener den kommende rentehevingen er nødvendig.
– Det er skummelt å ha så lave renter så lenge. Hvis gjelden får fortsette å vokse, risikerer vi å male oss inn i et hjørne der renten ikke kan heves uten at utslagene i økonomien blir for sterke. Vi blir ikke rikere av å øke gjeldsbyrden vår. Vi blir mer sårbare, sier sjefsøkonomen til DN.(Vilkår)
