Konsulentselskapet McKinseys tidligere toppsjef gjennom ni år, Dominic Barton, sa til DN rett før nyttår at han mener det teknologiske skiftet må føre til store endringer også innen utdannelsessektoren.
– Ikke bare mener jeg at man bør studere hele livet. Jeg mener også at både barnehager, skoler, universiteter og arbeidsplasser bør endre seg radikalt, sa Barton.
Han er i dag partner og sitter i den internasjonale ledelsen i konsulentgiganten.
– Ideen om at vi slutter utdannelsen når vi er 24 år er latterlig. Jeg tror folk vil le av oss om 20 år og si: Er dere seriøse? Sluttet dere virkelig å studere da dere var 24 år?
Utdannelsessektorens vekt på førstegangsstudenten må vris til også å omfatte etter- og videreutdannelse, fulgte to prorektorer ved Høyskolen Kristiania opp.
«Dominique Barton fra McKinsey er redd folk vil le av oss i fremtiden. Det verste er likevel ikke at de ler av oss, men at de gråter», skrev de i et innlegg i DN.
Men bedrifter som venter på at det offentlige skal ta grep og sørge for kontinuerlig kompetansepåfyll vil tape kampen om de beste hodene. Derfor ser det nå ut til at arbeidsgivere selv er klare for å trå til og sørge for at de ansatte ikke sakker akterut.
En ny internasjonal rapport som ManpowerGroup presenterer i Davos tirsdag viser at stadig flere bedrifter verden over tar saken i egne hender:
I 2015 tilbød 20 prosent av verdens arbeidsgivere kompetanseheving til sine ansatte. I 2018 var andelen 54 prosent, og i 2020 sier hele 84 prosent at de vil kurse egne ansatte til kompetanseløft.
Firedobling på fem år
– Det tilsvarer en firedobling på bare fem år og er veldig bra. Riktig nok har det ikke skjedd ennå, det er bare noe arbeidsgiverne sier at de skal gjøre. Men vi får tro på at det vil skje, sier konsernsjef Maalfrid Brath i ManpowerGroup.
I alt 19.417 arbeidsgivere fra 44 land deltok i ManpowerGroups kvantitative undersøkelse med hjelp fra Infocorp. Både Norge og de andre nordiske landene deltok.
Brath mener det er svært viktig at livslang læring settes høyt på agendaen, og hun synes det er smart at bedriftene selv går foran med et godt eksempel, uten å vente på at myndighetene kommer med tiltak.
– Alle har et ansvar for livslang læring, både de ansatte selv, arbeidsgiverne og myndighetene. Men få har råd til å ta et års pause for å studere seg til mer kunnskap, derfor må man legge til rette for å kombinere jobb og faglig påfyll. Å ta et skippertak hvert tiende år nytter ikke når utviklingen går så fort som i dag, i stedet må man hele tiden være villig til å lære seg noe nytt. Livslang læring blir bare viktigere og viktigere, og man må dra et felles lass, sier Maalfrid Brath.
Robotisering gir flere jobber, ikke færre
Den samme rapporten har også sett på hvordan automatisering og robotisering påvirker jobbutviklingen globalt.
Undersøkelsen viser at 87 prosent av arbeidsgivere – flere enn noensinne – planlegger å beholde eller øke arbeidsstokken som et resultat av automatisering.
Digitaliseringsprosjektene gjennomføres ikke for å erstatte arbeidsplasser, snarere tvert imot. Blant selskapene som sier de skal drive automatiseringsprosjekter de neste to årene, venter 24 prosent at det vil skape flere arbeidsplasser. Det er 33 prosent flere enn bedriftene som ikke har planlagt automatiseringsprosjekter.
– Et spennende og interessant funn. Dette viser at digitalisering ikke bare handler om å kutte arbeidsplasser, men også om å skape nye, sier Brath.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
