I 2016 streiket ansatte i hotellnæringen i nesten én måned for retten til lokale lønnsforhandlinger. De lyktes med streiken, men resultatet i etterkant er magert – i alle fall for ansatte hos de største hotellkjedene.

I forhandlingene for tre år siden mente de største kjedene at de mindre hotellkjedenes økonomi var så svak at de ikke ville tåle lokale lønnsforhandlinger, altså forhandlingene som gjøres direkte med arbeidsgiveren.

Lønnsforhandlinger og eventuell lønnsøkning lokalt kommer på toppen av hva hovedorganisasjonene har forhandlet frem i det sentrale oppgjøret. I årets sentrale oppgjør mellom Fellesforbundet og NHO ble det avtalt en lønnsvekst på 3,3 prosent, viser tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU).

Etter årets lokalforhandlinger fikk de ansatte i Choice-kjeden et lokalt lønnstillegg på 15 øre i timen – i underkant av et par hundrelapper i året. I 2017 og 2018 var resultatet 0 kroner i lønnsøkning. Det var Fri Fagbevegelse som først omtalte saken.

– Det er en hån mot de ansatte. Et par hundre kroner i året – det er ikke nok til å kjøpe månedskort på bussen engang. Det monner ikke i det hele tatt, sier leder Merethe Sutton i konsernsamarbeidsutvalget i Choice til DN.

I årets sentrale oppgjør mellom Fellesforbundet og NHO i år, ble lønnen økt med et flatt tillegg på 4,50 kroner per time. De laveste lønnssatsene ble økt med 6,03 kroner per time. Det ga en lønnsvekst på 3,3 prosent for 2019, inkludert overheng, ifølge rapport fra TBU. Det er på linje med resten av samfunnet. Samtidig viser tall fra TBU at hotell- og restaurantbransjen de siste ti årene samlet har hatt lavere lønnsvekst enn alle andre bransjer. En av årsakene til lavere lønnsvekst er at det er stor gjennomstrømning i bransjen, og mange slutter etter under et år.

Sutton forteller at de ansatte er fortvilet, og føler seg lite verdsatt i en lønnsom bransje.

Ifølge en rapport fra Fellesforbundet, utarbeidet av Fafo og Universitetet i Oslo, er ansatte i hotell- og restaurantbransjen blant de dårligst lønnede, og blant dem som har hatt lavest lønnsvekst de siste 20 årene.

Petter Stordalens hotellimperium Nordic Choice Hospitality Group as omsatte for ti milliarder kroner i 2018, og hadde et driftsresultat på 492 millioner kroner samme år.

Hotellmilliardær Petter Stordalen har ikke funnet rom for store lokale lønnstillegg til ansatte i Choice-kjeden.
Hotellmilliardær Petter Stordalen har ikke funnet rom for store lokale lønnstillegg til ansatte i Choice-kjeden. (Foto: Stina Stjernkvist)

Henger etter

De lokale lønnsforhandlingene kommer i etterkant av det sentrale oppgjøret, og er vanlig i mange bransjer. I årets sentrale oppgjør mellom Fellesforbundet og NHO i år, ble lønnen økt med et flatt tillegg på 4,50 kroner per time. De laveste lønnssatsene ble økt med 6,03 kroner per time. Det ga en lønnsvekst på 3,3 prosent for 2019, inkludert overheng, ifølge rapport fra Teknisk beregningsutvalg (TBU). Det er på linje med resten av samfunnet. Samtidig viser tall fra TBU at hotell- og restaurantbransjen de siste ti årene samlet har hatt lavere lønnsvekst enn alle andre bransjer. En av årsakene til lavere lønnsvekst er at det er stor gjennomstrømning i bransjen, og mange slutter etter under et år.

Null kroner hos Scandic og Thon

Ifølge Fri Fagbevegelse har heller ikke ansatte i andre store hotellkjeder vunnet frem med krav om lønnsøkning lokalt. Hverken Scandic -kjeden eller hotellene i Thon-gruppen gikk med på lønnsøkning i år, etter at de tidligere år har økt lønnen med noen øre. Årets forhandlingene i Radisson ble brutt etter at de ansatte krevde tre kroner økning, men fikk tilbud om 30 øre.

– Når vi ser at bransjen går så det dundrer og det bygges mye nytt, ikke bare i vår kjede, da ser vi jo at pengene er der. Da er det trist at vi ikke får ta del av den verdiskapingen vi er med på å skape, sier Sutton. Hun sier streikeviljen foran neste års hovedoppgjør er stor.

Stordalen etter DN-slakt: Totalrenoverer hotell til 40 millioner

Ser for seg vanskelig oppgjør

Forbundssekretær Clas Delp i Fellesforbundet skal lede hovedforhandlingen med NHO til våren. Han opplever at streikeviljen er stor blant hotellansatte enkelte steder, men mener det er altfor tidlig å si noe om forhandlingene vil føre til streik.

– Vi har medlemmer som er kraftig provosert – de hadde et håp om at streiken i 2016 skulle føre til at de fikk noe tilbake. Vi har ikke bestemt hva vi vil kreve ennå, men når de har fått så lite i lokale forhandlinger, ser jeg for meg at det blir et vanskelig oppgjør, sier Delp.

Delp forklarer også at det provoserer medlemmene at de store hotellkjedene brukte små, enkeltstående hoteller som argument for at de ikke skulle få forhandle lønn lokalt.

– Nå ser vi at det er de små hotellene, som kjedene mente ikke hadde råd til å betale mer i lønn, faktisk er de som har gitt sine ansatte lønnsøkning. Samtidig har kjedene, med jevnt over bedre økonomi, ikke villet gi noe, sier han.

«Lønnsomt å prioritere ansatte»

Eier og daglig leder Kjetil Smørås i De bergenske mener han får betalt med lojale ansatte når han gir høyere lønn.
Eier og daglig leder Kjetil Smørås i De bergenske mener han får betalt med lojale ansatte når han gir høyere lønn. (Foto: Eivind Senneset)

– Det handler om prioriteringer. Vi må ta vare på våre ansatte i denne næringen, spesielt de som bruker livet sitt i bransjen.

Det sier eier og daglig leder Kjetil Smørås i den lille hotellkjeden De Bergenske – en av de små bedriftene som fant rom til en merkbar lønnsøkning.

Rundt 600 personer er ansatte i de fem hotellene Smørås eier. Årets lokalforhandlinger er ennå ikke klare, men i fjor økte lønnen lokalt med én krone i timen for ansatte med mer enn fire års ansiennitet.

– Vi synes det er positivt med lokale forhandlinger. Det gir oss muligheten til å øke lønnen til de som faktisk skal jobbe i bransjen lenge. Jeg mener det for lenge har vært for lite forskjell mellom de som for eksempel har deltidsjobb i studietiden, og de som har jobbet i 10 år, sier han.

Smørås forteller at de ansatte har vært positive til lønnstilleggene som er blitt gitt lokalt, og at forhandlingene fører til bedre samarbeid mellom bedriften og tillitsvalgte.

– Rammen brukes ofte opp sentralt, men vi har funnet rom og regnet på hva det vil koste oss å øke lønnen lokalt. Over tid tror jeg det er lønnsomt å prioritere de ansatte, sier Smørås.

Mener det ikke finnes rom for økning

Konsernsjef Torgeir Silseth i Nordic Choice Hotels har forståelse for at de ansatte ønsker seg mer lønn, men påpeker at det ikke er rammer til betydelig lønnsøkning utover de sentrale forhandlingene. Han påpeker at Choice hele tiden har ment at det var feil at ansatte fikk anledning til å gå inn i lokale forhandlinger.

– Skulle de ansatte få det de ønsket i lokale forhandlinger, hadde lønnsveksten vært større enn i andre bransjer. Vi følger de sentrale lønnsforhandlingene og gir de tilleggene som gjør at våre ansatte har en fin og normal lønnsutvikling. Når det meste tas ut i det sentrale oppgjøret, er det vanskelig å ta ut mer i det lokale oppgjøret, sier Silseth.

Konsernsjef Torgeir Silseth i Nordic Choice Hotels mener det var feil at ansatte fikk rett til å lokale lønnsforhandlinger.
Konsernsjef Torgeir Silseth i Nordic Choice Hotels mener det var feil at ansatte fikk rett til å lokale lønnsforhandlinger. (Foto: Adrian Nielsen)

Silseth ønsker ikke å kommentere resultatene av andre, mindre hotellers lønnsforhandlinger, ettersom han ikke kjenner til konkrete eksempler. Han understreker at Choice ikke har gitt mindre lønnsøkning i lokale forhandlinger enn andre store hotellkjeder i Norge. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.