Et 30-tall offentlige organer, arbeidergiver- og arbeidstagerorganisasjoner samt flere advokatfirma har kommet med høringsuttalelser til rapporten fra Aksjelovutvalget der ett av forslagene er å redusere kravet til minimum aksjekapital i aksjeselskaper fra dagens 30.000 kroner til kun én krone.

De aller fleste høringsinstansene er negative til forslaget. DN har tidligere skrevet at både NHO og LO advarer mot å redusere aksjekapitalkravet mens hovedorganisasjonen Virke synes det er en god idé.

Flere useriøse

Økokrim mener kutt i aksjekapital vil kunne få betydelige negative konsekvenser og vil bidra til viske ut skillet mellom aksjeselskaper og de såkalte nuf-ene; Norskregistrert utenlandsk foretak.

Assisterende Økokrim-sjef Hedvig Moe Øren frykter det dukker opp flere useriøse aktører dersom aksjekapitalkravet settes ned til én krone. 
Assisterende Økokrim-sjef Hedvig Moe Øren frykter det dukker opp flere useriøse aktører dersom aksjekapitalkravet settes ned til én krone.  (Foto: Marit Hommedal /NTB Scanpix)

«Det man tidligere har ansett som høyrisikomomenter for nuf, vil nå også gjelde for norske aksjeselskaper. Etter vår oppfatning vil dette bidra til å redusere norske aksjeselskapers seriøsitetsstempel. Dette er ikke en ønskelig utvikling, heller ikke for verdiskapingen i samfunnet», skriver assisterende Økokrim-sjef Hedvig Moe Øren i høringsuttalelsen.

«Det er anført at kr 30.000 er et så lavt beløp at det ikke vil innebære en «seriøsitetssperre» for næringsdrivende som ønsker på stifte et aksjeselskap. Vi er ikke enige i dette. For svært mange mennesker utgjør kr 30.000 et betydelig beløp som det faktisk vil oppleves som en byrde å miste. Ved at man kan etablere et selskap med begrenset ansvar uten selv å stille aksjekapital til disposisjon, frykter vi også at det vil bli for lett å drive virksomhet for andres risiko og at dette vil øke antallet useriøse aktører i næringslivet som andre igjen vil tape penger på. Dette vil helle ikke være positivt for den totale verdiskapingen», mener Økokrim.

«Negativt for hele norsk næringsliv»

Byggenæringens Landsforening er blant de mest kritiske til forslaget.

«I bransjer i vår landsforening er det store problemer med aktører som ikke har til hensikt å følge lover og regler. Byggenæringen taper anseelse på dette og konkurransen fra de useriøse vil øke. Offentlig myndigheter, kunder og leverandører taper når de useriøse utkonkurrerer de seriøse bedriftene. Det er uomtvistelig at reduksjon av aksjekapitalkravet senker terskelen for å etablere aksjeselskap. Risikoen for at useriøse aktører bruker aksjeselskapsformen vil i så fall øke. I dag opplever kundene aksjeselskap som et kvalitetsstempel. Vi er sikre på at dette vil skade tilliten til aksjeselskapsformen. Det vil være negativt for hele norsk næringsliv», skriver landsforeningen.

Heller ikke Finans Norge synes det er en god idé. «Det er ikke påvist at dagens krav har hindret nyetableringer eller for øvrig har skapt problemer av noen art», skriver hovedorganisasjon for finansnæringen i Norge.

«En god idé»

Bedriftsforbundet har vel 4000 medlemmer. Halvparten er små bedrifter med færre enn fem ansatte.

Direktør Olaf Thommesen synes i likhet med hovedorganisasjonen Virke at det er en god idé å sette ned aksjekapitalkravet til kun en krone.

Olaf Thommessen direktør i Bedriftsforbundet.
Olaf Thommessen direktør i Bedriftsforbundet. (Foto: Elin Høyland)

– Vi deler Virkes synspunkter med hensyn til knoppskyting, men i tillegg er vi svært opptatt av sosiale rettigheter for gründerne. Jeg har selv vært gründer og blitt alvorlig syk og vet hvilke utfordringer det medfører. For oss er det et poeng å oppfordre til å starte aksjeselskap fordi denne selskapsformen ivaretar gründernes rettigheter på en helt annen måte enn enkeltmannsforetak. Som ansatt i eget aksjeselskap har man rettigheter i forhold til Nav som enhver annen ansatt i motsetning til om man er gründer i enkeltmannsforetak. Dette er en risiko mange undervurderer, sier Olaf Thommesen. 

Den ble kalt byen som aldri sover. Se DN-fotografens bilder av dagens Aleppo.
Se de første bildene fra den sønderskutte byen.
04:05
Publisert:

Fra desember 2015 til desember i fjor, steg boligprisene nærmere 13 prosent på landsbasis. For første gang på ti år er nå antall igangsatte boliger større enn veksten i antall husholdninger. Mye taler også for at rentenivået kan være på vei opp. Risikerer vi et bråstopp i boligmarkedet?

Visesentralbanksjef Jon Nicolaisen, Finanstilsynet-sjef Morten Baltzersen, SSB-sjef Christine B. Meyer og Finans Norge-Idar Kreuzer diskuterer utsiktene for eiendomsmarkedet med DNs Bård Bjerkholt.

Hør debatten her:

Får du ikke opp spilleren? Eller vil du spare episoden til senere? Åpne podcasten i din podcastspiller, prøv her eller her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.