– Det hadde vært ti år i dødens dal, sier Alexander Woxen, daglig leder i Startuplab, om det norske teknologigründermiljøet i årene etter at dotcomboblen brast rundt år 2000.

Mye har endret seg siden 2012, da Startuplab ble startet i et kjellerlokale «ingen ville ha» ved Forskningsparken i Oslo. Nå tar Startuplab inn og dytter ut rundt 50 selskaper i året. Mange av dem er av et kaliber som knapt eksisterte i Norge da de startet.

– Startuplab var egentlig en elendig tanke for fem år siden. Det var ingen spennende selskaper, mye tåkeprat rundt innovasjon og lite konkret, sier Woxen.

Norge hadde på den tiden få teknologigründerforbilder som kunne inspirere, og det krevde mot å tro på suksess sier Woxen.

Nå er det langt flere forbilder.

– Hva om det vi opplever nå ikke er toppen av en trend, men begynnelsen, og at de som nå lykkes inspirerer langt flere, spør Woxen.

Større penger

Det er blitt markant mer fart i norsk teknologioppstart. Fremdeles er summene som investeres langt mindre enn i USA, men det siste året har ti norske selskaper hentet over ti millioner dollar (cirka 80 millioner kroner) til sine satsinger.

Blant dem er Huddly, som lager små avanserte videokonferansekameraer, som er i ferd med å komme i produksjon på Hadeland.

– Vi møtte Alexander på en grillfest i Palo Alto i 2013. På den tiden var det ikke som nå, at du kan finne folk som vil investere i et it-selskap, særlig ikke noen som utviklet maskinvare, sier medgründer Stein Ove Eriksen.

Selskapet fikk etter hvert investering fra Startuplabs fond, og Eriksen sier de har fått svært mye hjelp til alt de måtte finne ut av på gründerreisen, ikke minst til å finne et team.

– Vi hadde ikke vært noe uten Startuplab. De er en av en rekke slike nødvendige faktorer, sier Eriksen.

Suksessformelen

Formelen Startuplab styrer etter er noe overraskende. For selv om teamet på 12 har ekstremt mye erfaring, har de liten tro på egen evne til å ta roret i selskapene de hjelper.

– Paradoksalt nok begynner reisen med å ikke gjøre oss så veldig viktige, sier Woxen.

Startuplabs konsept er å invitere gründerne inn for en kort periode, kanskje ett år, gi dem et miljø der folk hjelper hverandre, og hjelpe dem videre.

- Vi er best i den første fasen, og på å få koblet med de som hjelper dem videre, sier partner Rolf Assev.

Startuplab vil hjelpe til med å sette sammen teamet, møte industrielle partnere, møte investorer, og gi råd, men uten å ta kontroll, hverken over selskapets retning eller aksjer. Når selskapet investerer, kjøper det mindre poster og tar ingen styreverv.

Tanken er at mange må få prøve seg, og at gründerne ikke må stoppes av fordommene til de som velger.

– Du plukker ikke vinnerne, for du aner ikke hvem som vil lykkes. Vi må bare være ærlige på hvem vi tror vi kan hjelpe, og så er det statistikken som kan levere varene, sier Woxen.

Godkjent – uten prosjekt

Remarkable var blant de utvalgte, nå rundt ti prosentene, som kom gjennom nåløyet og fikk plass på Startuplab. Det skyldtes at gründeren imponerte. Da ideen kom, fremsto den ikke som noen soleklar vinneroppskrift.

– Det er ikke naturlig å tenke at man vil lykkes i Norge med et pennbasert smartbrett, sier partner Rolf Assev.

Men suksess har det blitt, med forhåndssalg på 100 millioner kroner for selskapets pennbaserte nettbrett, som gir en opplevelse av digitalt papir.

Woxen og Assev mener det ville vært lett å argumentere mot å satse på forbrukerelektronikk i Norge, men de opplever at flinke gründere er gode til å tilpasse seg. De mener man må kunne leve med mange ubesvarte spørsmål, og når forutsetningen for teknologiselskaper endrer seg raskt, er det vanskelig å spå hva som blir suksess basert på hva som har fungert så langt.

Statistisk strategi

Startuplab investerer i omtrent 25 prosent av selskapene som tas inn. Investeringen skjer gjennom Founders Fund, som har mange av Norges fremste gründere på investorsiden. De går inn tidlig, med relativt små beløp – mellom én og tre millioner kroner.

Det har gått langt bedre enn forventet – for ifølge Woxen er slike investeringer normalt den dårligste investeringsformen.

– Såkornfond hadde ikke levert særlig avkastning på ti år da vi startet. Vi leverte tilbake den første investeringssummen etter tre år, og sitter fremdeles i en masse spennende selskaper som fortsatt kan bli eventyr, sier han.

Toppen av ringelisten

Assev mener de har en stor fordel ved at de kjenner selskapene de investerer i svært godt. Mens andre investorer kan satse penger etter å ha hørt noen presentasjoner, investerer Founders Fund først etter å ha jobbet med gründerne over tid.

Woxen understreker at hans metode er statistisk – han regner med at noen vil lykkes, og stoler mer på den statistikken enn sin egen evne til å forutse hvem. Metoden går rundt når man står «øverst på ringelisten» til de flinkeste gründerne og legger til rette for at de gjør det som er best for seg, mener han.

– Vi skal ha de beste inn, og alle må hjelpe hverandre. Vi sier nei til selskaper som bare trenger et kontor, dem finnes det haugevis av i Oslo, sier Assev. (Vilkår)

Seriegründerens beste råd til gründere
Forskerstjernen og seriegründer Maria Strømme gir sitt aller beste råd til nye gründere.
00:58 Min
Publisert: