Fredag la Nav frem ny statistikk for arbeidsmarkedet i januar. Antallet arbeidsledige økte fra januar til desember, og arbeidsledigheten er ved utgangen av januar på 4,4 prosent.

Arbeidsledigheten gikk opp i alle aldersgrupper fra desember til januar, men ledigheten er høyest for unge personer. Blant dem mellom 20 og 24 år er arbeidsledigheten på 6,3 prosent.

Statistikken viser også at det er store forskjeller i ledigheten mellom ulike yrkesgrupper. Ledighetsraten for yrker innen ikt- og ingeniørfag er på 1,9 prosent. Til sammenligning er arbeidsledigheten på 13,5 prosent for yrker innen reiseliv og transport, og 5,7 prosent for yrker innen butikk- og salgsarbeid.

– Etterspørselen etter høyere teknologisk og realfaglig kompetanse er stor på tross av krisen vi er inne i, sier president Lise Lyngsnes Randeberg i arbeidstagerorganisasjonen for realister og teknologer Tekna.

Ni av ti i jobb innen fem måneder

En ny undersøkelse foreningen Tekna har gjort blant sine medlemmer vitner om at nyutdannede med mastergrad innen realfag og it i stor grad er skjermet fra krisen. 90 prosent av de nyutdannede hadde jobb innen fem måneder etter endte studier, kun ett prosentpoeng lavere enn i 2019. 70 prosent hadde jobb før de var ferdig med studiene.

– Noen bransjer er relativt hardt rammet, som olje- og leverandørindustrien. Samtidig ser vi at andre teknologibransjer som ikt og matematikk har blomstret det siste året, sier Randeberg.

Hun viser til koronakrisen har gitt et behov for teknologi og innovative måter å løse samfunnsoppgaver på.

Rammer skjevt

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO mener koronakrisen rammer arbeidsmarkedet skjevt.

Dørum viser til at ulikhetene i arbeidsmarkedet gjenspeiler hvilke bransjer som er hardest rammet av koronakrisen og smitteverntiltakene. Han trekker frem at produksjonen har falt mest i næringer som reiseliv, kultur, transport og forretningsmessig tjenesteyting. Det er også blant yrker innenfor disse næringene at ledigheten har økt mest.

– Mange andre næringer er ikke like hardt rammet. Grunnen til det er at de fortsatt kan gjøre jobben sin hjemmefra, og de trenger ikke medmenneskelig kontakt for å gjøre jobben, sier Dørum.

Mer utenforskap

Dørum mener det er naturlig at de unge har høyere ledighetsrater enn øvrige grupper, fordi unge gjerne har mindre erfaring og flere har ikke fullført utdannelse.

Sjeføkonomen mener likevel at økt arbeidsledighet blant unge kan ha uheldige konsekvenser, blant annet ved at flere unge opplever utenforskap.

– Vi har allerede en utfordring i Norge knyttet til økende utenforskap for unge. Det kommer til uttrykk gjennom stadig flere unge på uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger. Det er ikke et direkte nasjonaløkonomisk problem ennå, men det er en høy andel av de unge som står utenfor. Uføretrygding er som oftest en enveisbillett ut av arbeidsmarkedet, sier han.

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO mener koronakrisen øker sannsynlighet for utenforskap.
Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO mener koronakrisen øker sannsynlighet for utenforskap. (Foto: Javad Parsa)

Mange av de unge som havner utenfor arbeidsmarkedet trenger en jobb for å komme inn igjen, og de som havner i denne situasjonen er gjerne avhengig av jobber som ikke har for mange formelle kvalifikasjonskrav, forklarer Dørum.

– De jobbene finner vi i de næringene som er hardest rammet av korona. Sannsynligheten for mer utenforskap øker i kriser. Det øker særlig i en krise som treffer så skjevt som denne, sier han.

Begrenset til rammede næringer

Makroøkonom Marlene Granerud i Swedbank mener det er alvorlig at ledigheten er så høy blant unge.

– Det å ikke ha noen særlig tilknytning til arbeidslivet tidlig i voksenlivet, øker trolig sannsynligheten for at svak tilknytning vedvarer på sikt, sier hun.

Makroøkonom Marlene Granerud i Swedbank tror ledigheten som følge av korona blir begrenset til de yrkesgruppene som rammes direkte av myndighetenes restriksjoner.
Makroøkonom Marlene Granerud i Swedbank tror ledigheten som følge av korona blir begrenset til de yrkesgruppene som rammes direkte av myndighetenes restriksjoner. (Foto: Javad Parsa)

Granerud er imidlertid ikke overrasket over at ledigheten er høyest blant de unge, og viser i likhet med Dørum til at de sektorene som rammes hardest av restriksjonene gjerne har en høyere andel unge og lavutdannede enn andre sektorer.

Hun tror ikke at de nye nedstengningene vil påvirke andre yrkesgrupper enn de som er direkte rammet av krisen.

– Vi venter at en økning i ledigheten vil bli begrenset til de sektorene som er direkte rammet av de nye restriksjonene, og at ikke ringvirkningene til andre deler av økonomien vil bli så store, sier hun.

Granerud tror ledigheten raskt vil gå ned når samfunnet gjenåpnes. Også Dørum peker på at mye av arbeidsledigheten er knyttet til pandemien, og tror derfor at mange av dem som er blitt arbeidsledige under krisen vil gå tilbake til lignende jobber. I tillegg trekker han frem at ledigheten er størst i sentrale strøk, som Viken og Oslo, og at arbeidsmarkedet i disse områdene er mer differensierte.

– Alt annet like, gir det større muligheter for å komme raskt tilbake, sier han. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.