–Akademia har en struktur som er som skapt for seksuell trakassering. Unge, ambisiøse studenter jobber tett med eldre, etablerte professorer og veiledere. Systemet er også slik at relasjoner har mye å si. Det ligger en maktskjevhet i bunn som gjør mange sårbare, redaktøren for Universitas i Oslo.
Han tror enkelte miljøer mer utsatt enn andre.
– I noen fagmiljøer og ved enkelte institutter er det tette bånd mellom studenter og veiledere, og man ser at enkelte ansatte ikke er bevisste på maktskjevheten mellom dem og studentene, sier Helle.
Selv om Helle ikke er i tvil om at seksuell trakassering er et problem i akademia, er det vanskelig å få det frem i lyset.
– Det er ingen tvil om at det skjer, men det er utrolig vanskelig å få noen til å snakke om det, sier Helle.
3000 er blitt trakassert
I en undersøkelse professor Ingrid Lund ved Universitetet i Agder offentliggjorde i mai år, fortalte én prosent at de var blitt seksuelt trakassert av ansatte ved utdannelsesinstitusjonen i løpet av de siste seks månedene.
Det tilsvarer rundt 2900 personer basert på 2016-tall fra SSB. Åtte prosent – rundt 23.200 personer – sier de er blitt seksuelt trakassert av andre studenter.
– I tillegg er det trolig store mørketall, dette er noe det er vanskelig å snakke om, sier Lund.
Funnet var en del av en større studie om ulike typer krenkelser i akademia, og ble gjennomført ved tre universiteter og to høyskoler i Norge, alle anonyme. Totalt 3254 studenter deltok i studien, som var satt sammen av en spørreundersøkelse, gruppeintervjuer og individuelle intervjuer.
Redaktør Helle tror mange frykter at belastningen ved å si fra blir for stor.
– For en masterstudent med ambisjoner om å bli stipendiat kan det være en høy terskel for å si fra. Kanskje er man redd for konsekvensene av å «tyste på noen», eller for ikke å bli tatt på alvor, sier han.
– Maktskjevheten i akademia finnes i så mange relasjoner, det er så mange som er avhengige av en over seg i hierarkiet. Dersom noen vegrer seg mot å si fra fordi de frykter konsekvensene for videre studie- eller karriereløp, skjønner jeg det godt, sier Lund.
Naivt å tro noe annet
– Det skjer trolig mer seksuell trakassering i akademia enn i andre miljøer. Forskjellen i makt er så stor, og mye større enn man finner i andre virksomheter, sier rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Likestillingsråd Svandis Benediktsdottir ved NTNU mener også at det er grunn til å tro at maktmisbruk er mer utbredt i akademia enn andre steder på grunn av de svært skjeve maktstrukturene og hierarkiet som er særegent for akademiske miljøer.
– Akademia er spesielt på den måten at det er en sterk utvikling av makt gjennom karrieren. For eksempel har unge forskere ofte en professor som veileder, og denne professoren kan ha stor innvirkning på forskerens mulighet til å oppnå sin doktorgrad og gjøre videre karriere. De jobber tett sammen, og da kan det oppstå situasjoner som er problematiske, der noen opplever det som ubehagelig, sier Rice, som også leder Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (KIF).
Kartlegges ikke i akademia
I den store arbeidsmiljøundersøkelsen ARK, som gjennomføres ved 17 høyskoler og universiteter, blir det ikke samlet inn informasjon om seksuell trakassering. Likestillingsrådgiver Benediktsdottir har ved flere anledninger kritisert utdannelsesinstitusjonene for ikke å innhente informasjon om dette temaet.
Rektor Curt Rice mener at man ikke kan vente på rapporter før man tar tak i problemet.
– Ved min institusjon er det ikke blitt rapportert om noen tilfeller av seksuell trakassering. Jeg må derfor si at jeg ikke vet om noen tilfeller, men altså – vi er nesten 20.000 studenter og over 2000 ansatte... Da må man nesten tenke seg at det går rundt noen her som føler seg seksuelt trakassert, sier Rice.
Det gjennomføres nå en undersøkelse ved Høgskolen i Oslo og Akershus for å kartlegge seksuell trakassering på studiestedet.
– Jeg vil gjerne vite omfanget, men jeg trenger ikke statistikk for å se at seksuell trakassering er et problem i akademia. Det ville være naivt å tro noe annet, sier Rice.(Vilkår)