Det stormer nok en gang rundt den mannsdominerte kulturen i Silicon Valley.
En Google-ingeniør ble tirsdag denne uken sparket for å ha forklart den lave kvinneandelen og skjeve kjønnsbalansen i selskapet med biologi.
Google-sjef Sundai Pichau avbrøt ferien for å slukke brannen, og skriver til de ansatte at deler av ingeniørens ti sider lange skriv bryter Googles etiske regler ved å «fremme skadelige kjønnsrollestereotypier på arbeidsplassen».
Google-ledelsen reagerte kontant, men teknologieksperten Silvija Seres tror holdningene sitter dypt i miljøet.
– Jeg tror slike holdninger er meget utbredt. Også toppledere tenker slik, men ingeniøren er en av få som tør si det, mener Seres. Hun er gründer og investor, og har også hatt lederstillinger i selskaper som Microsoft og Fast Search & Transfer (Fast).
Premierer dem som setter jobben foran alt
Seres har selv jobbet i Silicon Valley, og har også etter at hun kom til Norge jobbet opp mot selskapene der. Seres snakker jevnlig med både kvinner og menn som jobber i Silicon Valley. Kontrasten er enorm fra norsk it-bransje.
– Når jeg forteller mine venner i Silicon Valley at jeg kan ha både jobb og familie, lurer de på hva slags utopisk samfunn jeg lever i. For dem handler det om å velge, sier hun.
Seres mener at Silicon Valley er i en særstilling ved at tilgangen på talent er enorm, det samme er tilgangen til penger for den som lykkes. Dette former kulturen, og påvirker hvordan selskapene utvikler og premierer ansatte.
– Silicon Valley premierer de som har ekstremt fokus, og setter jobben foran alt. De eneste som kan overleve der er menn mellom 25 og 35, sier Seres.
Får høre at hun bør holde seg hjemme
Isabelle Ringes, gründer av Tenk, teknologinettverket for kvinner, mener at diskriminering av kvinner også skjer i norsk teknologibransje, men at det er en god del verre i Silicon Valley.
– Jeg har selv fått høre fra menn i tech-bransjen at jeg som kvinne er den naturlige lederen i hjemmet, og at menn egner seg bedre som ledere i arbeidslivet. At slik bør det være, og at jeg bør være fornøyd fordi jeg som hjemmets leder egentlig har mer makt i samfunnet, sier Ringnes.
At kvinner på grunn av biologiske forskjeller egner seg dårligere som teknologer og ledere er bare sprøyt, sier hun.
– Uten å kunne snakke for alle kvinner, så er det ingen tvil om at mange kvinner føler at de holdes tilbake fordi de ikke blir ansett som like egnet eller må bevise mer for å bli tatt like seriøst, sier Ringnes.
Jobber for å få flere kvinner
Kritikken mot den skjeve kjønnsbalansen i Silicon Valley er ikke ny, og de siste årene har flere selskaper innført tiltak for å få flere kvinnelige arbeidstagere.
Googles morselskap Alphabet og Apple har begge sagt at de skal ansette flere kvinner, og har siden 2014 publisert årlige statistikker over kjønnsbalansen.
Alphabet fikk denne våren en egen direktør for mangfold, Danielle Brown. Seres applauderer tiltakene, men mener kulturen i praksis gjør det svært vanskelig for kvinner å jobbe der. Enkelte av tiltakene illustrerer det, mener hun.
– Det løser det ved å inngå gode avtaler med DHL, slik at de kan sende morsmelken til babyen. Det er på det nivået, sier Seres.
Hun mener at mange har en holdning om at kvinner ikke vil nok, og at det er derfor kjønnsbalansen er skjev. Disse holdningene finnes også hos lederne, mener hun, men at de ikke gir offentlig uttrykk for det.
Offentlig er tonen slik:
– Vi er utvetydige i vår tro på at mangfold og inkludering er kritisk viktig for vår suksess som et selskap. Vi vil fortsette å stå for det og være forpliktet til det fremover, sa sjef for mangfold i Googles morselskap Alphabet, Danielle Brown, da hun rykket ut for å kritisere Google-ingeniørens notat.
Seres viser til praksis.
Konkurransefortrinn for Norge
Skjevheten mellom kjønnene kan bli et problem for Silicon Valley på sikt, mener hun.
– De går glipp av masse kunnskap og talent, og av andre perspektiver, sier Seres.
Hun mener kjønnene jobber ulikt, leder og tenker ulikt, og at kvinner komplementerer. Kvinner har ofte en tverrfaglighet som gir bredde og kompletterer mennenes ofte spissere kompetanse.
– Jeg bruker også biologi-argumentet, men på en positiv måte. Å ta vare på kvinnelige talenter handler ikke om å ta vare på stakkars kvinner, men at vi ser hva de kan bidra med, og er ambisiøse på dem og selskapene vegne, sier Seres.
Hun mener at det norske arbeidslivet ser dette, og at både talent og erfaring verdsettes. Det er et konkurransefortrinn.
– I Norge har man skjønt at man både skal kunne ha et liv, og fungere på jobben. Her tenker man heller ikke at det å ha familie viser at man ikke er jobber hardt nok, sier Seres.
– Man må slutte å tenke på arbeidslivet som en serie av sprinter, og heller se på det som et langsiktig løp. Det har ikke Silicon Valley skjønt, sier Seres.(Vilkår)
