– Vi får benytte oss av aktivitetene som ikke er skattlagt, sier Sats-sjef John Kristian Stubban.

På vei ut på skitur med familien på Jessheim samler han krefter til et nytt arbeidsår og enda mer å henge fingrene i. Nye regler om hvordan ansattgoder skal rapporteres til skattemyndighetene, kunne han klart seg uten.

– Det vil helt klart bli mer byråkrati for norske bedrifter, noe som er helt unødvendig. Dette er en ekstra arbeidsbyrde alle bedrifter burde vært foruten, sier han.

Innfører rabattgrense

I 2019 innføres nemlig nye regler for rapportering av såkalte naturalytelser, det vil si økonomiske fordeler utenom kontanter som oppstår gjennom et arbeidsforhold. Det kan for eksempel være aksjer, rentefordeler ved rimelige lån, medlemskap på treningssentre eller rabatter i butikker.

DN har tidligere skrevet at bedrifter nå får ansvar for å holde oversikt over ansattes bruk av flybonuspoeng.

I stedet for at ansatte skriver opplysningene om hvordan de bruker ordningene i skattemeldingen, er det nå arbeidsgiver som skal ha ansvar for å hente inn opplysningene fra de ansatte, innrapportere til skattemyndighetene, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift for alle slike ytelser.

Fra nyttår er det også satt en skattefri rabattgrense på 7000 kroner i året, når rabatten ikke overstiger 50 prosent av omsetningsverdien.

Reglene føyer seg inn i listen av endringer som innføres i 2019. Ansvar for innrapportering av tips, som spesielt forekommer i restaurantbransjen, er også pålagt arbeidsgiver og nevnt som et eget punkt i oversikten fra Finansdepartementet.

I tillegg innføres det endringer i ordningen rundt hvordan diettpenger skattes ved jobbreiser, som blant annet innebærer man må skatte av diettpengene dersom summen overstiger en viss grense.

Kan gi inntektstap

For Sats og de 3500 norske ansatte gir noen av endringene mye hodebry – og et potensielt inntektstap. Medarbeidere har ordninger med både treningsrabatter og flybonuspoeng, ordninger som selskapet nå må bruke tid på å gå igjennom og få avklart hvordan skal rapporteres.

– Det ville være bekymringsfullt hvis byråkratiet eller «skattetaket» fører til færre ansattgoder fra bedriftene. Vi har fått signaler fra bedrifter om at de nye reglene kan gå ut over bedriftsavtaler med oss, så vi kan tape penger, sier John Kristian Stubban.

Han mener også at nye, tungvinte regler er dårlig nytt for folkehelsen.

– Folk som ikke trener oppgir blant annet tidsbruken, at de ikke vet hvordan de skal trene, eller kostnadsmessige grunner, sier Sats-sjefen.

Redusert treningstilbud kan også ramme hans egne.

– Uten at noe er avklart, kan vi ende i en situasjon der rabattgrensen fører til at vi må begrense sentertilgangen for våre ansatte. Det ville vært uheldig, sier han.

Tror bonusordninger ryker

Rolf Lothe, fagsjef i interesseorganisasjonen Skattebetalerforeningen, mener regelendringene ikke er bra for noen.

– Firkantede regler gjør det isolert sett enklere å vite om en rabatt er skattepliktig. Samtidig vil reglene innebære mer byråkrati for bedriftene, noe som er uheldig i seg selv. I tillegg konstrueres et regelverk som mange fortsatt ikke vil overholde. På samme måte som alt ikke blir rapportert om i skattemeldingen, er det heller ikke alt som kommer til å bli fortalt til sjefen. Deler av regelverket vil nok fortsatt bare overholdes av de samvittighetsfulle, sier Lothe.

Han tror konsekvensene kan bli at ansatte får færre tilbud om goder på jobben.

– Vi vil helt klart se eksempler på at det vil bli mindre tilbud av rabattordninger. Én ting er det økte byråkratiet. En rabattgrense og påfølgende kostnader for arbeidsgiver hvis den brytes, vil også gjøre det mindre attraktivt å benytte seg av ordningene, sier Lothe.

Spekter: «Ikke en forenkling»

Gunnar Larsen, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Spekter, har også merket seg regelendringene for naturalytelser fra 1. januar.

– Dette vil basere seg på en stor grad av tillit, da det dreier seg om verdier som arbeidsgiver ikke alltid har kontroll over. Tanken var nok at de nye reglene skulle være en forenkling, men det er det ikke. Det blir i stedet mer byråkrati, sier Larsen.

Han regner med at virksomhetene «følger lojalt opp» regelendringene, men at mange fortsatt grubler på hvordan de skal forholde seg til dem.

NHO-direktør Nina Melsom mener det er riktig med et regelverk som understreker at økonomiske fordeler også skal beskattes på lik linje med annen inntekt, men ser at det krever rutineendringer.

– Utfordringen blir å etablere rutiner som sikrer tilgangen på informasjon. Her må hver bedrift være tydelig på hvilke regler som gjelder for dem, sier hun.

Finansdepartementet: «Klarere regler»

Myndighetene har lenge hatt et uttalt mål å bidra til mindre byråkrati, også i regjeringens Jeløya-plattform. Statssekretær Geir Olsen (V) i Finansdepartementet svarer følgende i en kommentar til bekymringene om merarbeid:

– Naturalytelser mottatt i arbeidsforhold kan utgjøre betydelige verdier. Slike ytelser er som hovedregel skattepliktige også i dag. De nye reglene gjør det klart at arbeidsgiver skal ha ansvaret for rapportering, forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift, også når ytelsene kommer via forretnings­forbindelser, skriver Olsen i en epost.

– Hvordan mener dere regelendringene rundt naturalytelser i 2019 er til det bedre?

– Reglene for verdsetting av naturalytelser er blitt klarere. Det har også blitt klarere grenser for skattefrie personalrabatter og de er satt høyere enn det regjeringen antydet i RNB 2018 (revidert nasjonalbudsjett, red.anm.). Reglene for overtidsmat er blitt ryddigere og skattereglene for fri avis er kraftig forbedret, forenklet og tilpasset en ny virkelighet med elektronisk nyhetsformidling. Forbedringen vil bl.a. gjelde mange av DNs lesere som i dag må betale skatt dersom arbeidsgiver betaler for et elektronisk abonnement på avisen, svarer han.

DN gjør oppmerksom på at Sats har en bedriftsavtale med NHST, som eier Dagens Næringsliv, om et treningstilbud for ansatte.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Denne kryptoriggen står i en kjeller i Asker og har hjulpet DNB-fond til å tjene 150 millioner kroner
02:47 Min
Publisert: