– At legen skal bli overflødig er bare tull. Det handler ikke om at leger er verdens flinkeste og smarteste folk, men at det finnes et menneskelig perspektiv som man ikke klarer å få inn i teknologien, sier lege og gründer Harald Dobloug i Legevisitt.
Idet han undersøker influensasyke Aurora (16 måneder), skriker hun til.
DN har sett på fem selskaper som forsøker å endre eller forbedre dagens legebesøk. Mens fire av selskapene forsøker å flytte ting som i dag skjer på et legekontor over til programvare, er ideen til Dobloug heller å ta legekontoret hjem på døren til folk.
Ideen fikk han i samtale med sin svigerfar, tv-personligheten Hallvard Flatland, som også er blitt investor i selskapet. Prisen for et hjemmebesøk er 1600 kroner, mange ganger egenandelen ved et vanlig legebesøk. Spesielt barnefamilier og eldre tar seg likevel råd til luksusen det er å få en lege hjem på døren, ifølge Dobloug.
Legekonsultasjon i app
– Det kan være en del av fremtiden at folk ikke lenger trenger å dra og møte legen sin fysisk, mener derimot informasjonsdirektør Jon Berge i forsikringsselskapet If.
If har siden i fjor tilbudt alle sine kunder tjenesten Meedoc, som lar deg snakke med lege over telefonen, via meldinger, bilder og video. Legene kan skrive ut resepter, som blir sendt til kundens nærmeste apotek.
If er i ferd med å bli Norges største tilbyder av helseforsikring når det i disse dager innleder et samarbeid med konkurrenten Vertikal om et felles produkt.
Meedoc ble stiftet i Finland i 2012 og gikk inn i Norge i fjor. Onsdag trekker imidlertid selskapet seg ut av det norske markedet, opplyser presskontakt Laura Knarvik i Meedoc. If opplyser at det nå har knyttet seg til det svenske selskapet Kry, som gjør omtrent det samme som Meedoc. Kry ble startet i Sverige i 2015 og oppgir å ha mer enn 70.000 brukere.
Prevensjon og Hiv-vaksine i app
Nurx er på sin side et av de norske helseteknologiselskapene som har nådd lengst ut i verden. Fra basen i San Francisco forsøker Hans Gangeskar (32) og Edvard Engesæth (31) å gjøre sin app til den foretrukne måten å få tak i prevensjon og hiv-vaksinen Prep.
– P-piller og prevensjon er et stort politisk tema i USA. Det har gjort at vi har fått enormt med oppmerksomhet, sier gründer Edvard Engsæth.
Nurx fungerer ved at kunden legger inn en henvendelse i appen, så får de noen medisinske oppfølgingsspørsmål. Deretter vil en lege få en push-notifikasjon på mobilen, gå gjennom henvendelsen og skrive ut en resept. Resepten går rett til et partnerapotek som sender pillene rett hjem til kunden.
Det store amerikanske venturefondet Union Square Ventures ledet i fjor en investering på 45 millioner kroner i selskapet. Nurx er også et av få norske selskaper som har fått innpass i gründerprogrammet Y Combinator, hvor selskaper som Dropbox og Airbnb tok sine første skritt.
Kunstig intelligens som hjelper legen
Noen vil ikke erstatte legebesøket, men hjelpe legen. Diffia utvikler en programvare rettet mot helsepersonell som bruker kunstig intelligens i arbeidet med å diagnostisere deg.
– Når legen kommer inn, er informasjonen der. Han blir minnet på å sjekke hva det kan være, sier gründer Soheil Dabestani (35).
Selskapet ble stiftet i 2013 og produktet er fortsatt under utvikling. Gründerne i Diffia ser for seg at når du sitter og venter på en lege, skal du fylle ut en del spørsmål på et nettbrett og fortelle hva som er galt. Ved hjelp av store mengder data og kunstig intelligens skal Diffia for eksempel kunne fortelle legen at det kan være en av følgende tre ting som feiler deg. Så kan lege bruke mindre tid på de innledende, generelle spørsmålene, og mer tid på å bore videre i sporet maskinen har satt ham eller henne på.
Selvdiagnostisering i app
Your.MD kan best beskrives som et alternativ til fastlegen i en app. Tjenesten fungerer som en virtuell helseassistent hvor man kan snakke med en chatbot før man vet om et legebesøk er nødvendig.
Selskapet ble stiftet i Norge i 2013, men har nå hovedkontor i London. Totalt er det investert 7,3 millioner dollar i selskapet, ifølge Crunchbase. Det tilsvarer 60,6 millioner kroner etter dagens kurs. Den største investoren er venturefondet Smedvig Capital.
Bak fondet står Smedvig-familien, som gjennom 100 år har vært en betydningsfull aktør i norsk næringsliv, med røtter i Stavanger og shippingindustrien.
Mange fallgruver
Lege og forsker Andreas Saxlund Pahle (36) er kritisk til de største teknologioptimistene og mener det finnes mange fallgruver i arbeidet med fremtidens helsevesen.
– Innføring av teknologi ses ofte som et gode, men innebærer alltid en risiko for helsemessig skade og bortkastede penger, sier Pahle.
Sammen med fastlege Henrik Vogt (39), som i tillegg forsker ved Allmennmedisinsk forskningsenhet ved NTNU, har han vært en aktiv deltager i debatten om hva teknologi kan gjøre for helsen.
– Økonomisk er innføring av teknologi den kanskje viktigste driveren av økte kostnader i samfunnet. Løftet om at den nye teknologien skal gjøre helsevesenet billigere er derfor både dum og frekk. Man tenker seg at det skal bli en enorm industri som tjener vilt med penger, men noen skal også fylle de lommene. Det er skattebetalerne, sier Vogt.
Fare for overdiagnostikk
Spesielt tjenester som skal la deg overvåke og undersøke din egen kropp, i spennet fra gentesting til mobilapper, øker faren for det som kalles overdiagnostikk, mener Vogt og Pahle.
– Det betyr at man oppdager abnormaliteter som egentlig aldri ville blitt et helseproblem for pasienten, som igjen fører til unødig behandling med kostnader og bivirkninger, sier Pahle.
– Hvordan tror dere fremtidens legebesøk vil fortone seg?
– Det er vanskelig å spå nøyaktig, men vi tilhører de som tenker det fortsatt vil kretse rundt det menneskelige lege-pasient-forholdet. Både leger og pasienter vil få nye verktøy, men dagens teknologioptimister undervurderer generelt kompleksiteten til et menneske og begrensningene maskiner har i å forholde seg til denne, sier Vogt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
