I rapporten, som ble sluppet fredag, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB) at årslønnsveksten for 2017 er beregnet til 2,3 prosent. Sammen med lav prisvekst for husholdningenes konsum var reallønnsveksten på 0,7 prosent samme år.

Direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri avventer med å trekke noen konklusjoner basert på SSB alene.

– Det er viktig å se bak de tallene, noe rapporten til Teknisk beregningsutvalg i slutten av måneden vil ta høyde for. Det var mange lavtlønte som mistet jobben i fjor. Da går jo den samlede lønnsveksten i bedriftene opp, sier Lier-Hansen.

Tilsvarende rapport fra Teknisk beregningsutvalg i fjor viste at reallønnen etter skatt falt samlet sett med 1,2 prosent.

Mer bekymret for afp

Tidligere i uken uttalte statsminister Erna Solberg til NTB at hun håpet lønnsoppgjøret blir «edruelig». Lier-Hansen mener man ikke trenger å være «gjerrig» for å sikre et godt oppgjør.

– Det er rom for lønnsøkninger fordi norsk økonomi går godt, og folk bør få bra betalt. Men vi må vise moderasjon som står i forhold til våre naboer og for å beskytte arbeidsplassene våre. Hvis landene rundt oss legger opp til en årslønnsvekst på 2,5 prosent, kan ikke vi gå høyere enn det. Det er som kjent viktigere å være i arbeid enn på Nav, sier han.

Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør, som også omhandler tariffavtalene. Overfor Fri Fagbevegelse har Norsk Industri-lederen sagt at han «ber til Gud hver eneste kveld om at LO og NHO skal komme til enighet om afp».

– I år er det større grunn til å bekymre seg over pensjon enn lønn, spesielt rundt afp. Vi kan ikke tilby våre ungdommer en ordning i fremtiden som er underfinansiert, sier han.

LO-leder Hans Christian Gabrielsen henviser til sjeføkonom Roger Bjørnstad. Sistnevnte ønsker ikke å sende ut signaler før oppgjøret starter, men sier at det ikke er tvil om at afp blir et stort tema under samtalene.

– Når det gjelder lønnsoppgjøret, har Gabrielsen tidligere sagt at han forventer reallønnsvekst. Norsk økonomi har for øvrig utviklet seg nokså flatt de siste årene, uten tegn på de store oppturene. Sysselsettingen er blant tingene som fortsatt er for lav, sier Bjørnstad.

Skeptiske til bonusfest

Overfor NTB åpnet også NHO-sjef Kristin Skogen Lund nylig for reallønnsvekst. I fjor høst var det derimot en annen type vekst som skapte hodebry før lønnsoppgjøret, nemlig norske bonusutbetalinger. DNs gjennomgåelse av norske selskapers utbetaling av lønn og lederbonuser viste at bonusene oversteg lønnen i flere tilfeller. 25 av Norges best betalte toppledere mottok rundt 200 millioner kroner i bonus og cirka 130 millioner kroner i lønn året i forveien.

Både Gabrielsen og Skogen Lund mente at det tok seg dårlig ut før årets forhandlinger.

– Noe av årsaken til at det har gått bedre med norsk økonomi akkurat nå, er at vi gjennom flere oppgjør har utvist stor ansvarlighet, med utgangspunkt i den krevende situasjonen i arbeidsmarkedet, og i oljenæringen spesielt. Det er derfor helt på sin plass å påpeke at utbetalingen av store bonuser skaper veldig dårlig signaleffekt i oppkjøringen til oppgjøret, sa Gabrielsen til DN den gang.

Årets lønnsoppgjør starter i begynnelsen av mars. Det er satt tid til eventuell megling mellom partene 25. mars med tidsfrist til 7. april. (Vilkår)

Dette gjør DNB-forvalteren når markedet faller
Fondet var klar til å kjøpe da det smalt.
02:23 Min
Publisert: