– Frivillighet er dessverre ikke nok. Jeg er ikke i tvil om at tiden er moden for en lovregulering, mener Stormberg-gründer Steinar J. Olsen.
Torsdag leverer Etikkinformasjonsutvalget sin rapport til barne- og likestillingsminister Kjell Ingolf Ropstad med en klar anbefaling, men også med dissens.
Strid om åpne fabrikklister
Etikkinformasjonsutvalget startet sitt arbeid i august 2018 under ledelse av professor Ola Mestad ved Universitetet i Oslo og med representanter fra både LO, Virke, NHO, Forbrukertilsynet, Norges Handelshøyskole og Handelshøyskolen BI samt Stormberg-eier Steinar J. Olsen og organisasjonen Initiativ for etisk handel.
Oppdraget var å «vurdere om næringsdrivende skal pålegges en informasjonsplikt knyttet til samfunnsansvar og oppfølging av leverandørkjeder». Utvalget har blant annet vært på studietur til Kina.
Formålet med den nye loven utvalget foreslår er at den skal «sikre forbrukere, organisasjoner, fagforeninger og andre tilgang til informasjon om grunnleggende menneskerettigheter og arbeidsforhold i virksomheter og i leverandørkjeder, og bidra til å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid».
Det er særlig punkt seks i forslaget som har skapt uenighet i utvalget. Der står det at «virksomheter som omsetter varer til forbruker plikter å offentliggjøre informasjon om produksjonsstedet». Og at denne «informasjonen skal offentliggjøres på virksomhetens nettside eller på annen måte gjøres lett tilgjengelig».
Dersom en slik lov blir vedtatt, vil Norge bli det første landet i verden som krever at alle virksomheter som selger varer til forbrukere skal ha åpne fabrikklister.
Både Camilla Skjelsbæk Gramstad, ansvarlig for miljø og bærekraft i Virke, og professor Caroline Dale Ditlev-Simonsen ved Institutt for rettsvitenskap og styring ved Handelshøyskolen BI har tatt dissens.
– Virke støtter innføring av en lov om åpenhet og samfunnsansvar i leverandørkjeder, men vi mener at full rapportering om produksjonssteder ikke er hensiktsmessig og ikke en meningsfull størrelse å rapportere på da produksjonssted ikke nødvendigvis er der risikoen er størst for brudd på menneskerettigheter og arbeidstagerrettigheter, sier Gramstad.
BI-professor Caroline Dale Ditlev-Simonsen slutter seg til dissensen fra Virke.
Lønnsomt med åpenhet
Steinar J. Olsen hos Stormberg, som selv er medlem i Virke, legger ikke skjul på at det er skepsis hos enkelte leverandører mot åpne fabrikklister.
– Det bunner vel i en tradisjonell uvilje mot å fortelle hvor man har produksjonen av frykt for negative konkurransemessige konsekvenser, sier han.
Olsen sier det er snart 15 år siden Stormberg begynte å offentliggjøre lister og at erfaringene er utelukkende positive.
– Vi opplever blant annet at offentliggjøring av hvem som produserer for oss bidrar til lojalitet hos leverandørene og blant deres ansatte, rett og slett fordi åpenhet bidrar til bedre arbeidsforhold. Dette fører igjen til at arbeidsstyrken på fabrikkene er mer stabil samt at vi, når det er høysesong og vi trenger varer kjapt, blir prioritert. Så det er både etisk riktig, men også god butikk, å offentliggjøre fabrikklistene, sier Olsen.
I lovforslaget kan forbrukerne via telefon, epost eller i fysiske butikker kreve å få vite hvordan virksomhetene jobber med produksjonsstedene. Virksomhetene skal selv redegjøre for «risiko og tiltak med hensyn til tvangsarbeid og annet slaverilignende arbeid, barnearbeid, diskriminering i sysselsetting og arbeid, manglende respekt for retten til å etablere og slutte seg til fagforeninger og føre kollektive forhandlinger, samt helse, miljø og sikkerhet».
Forberedt på motstand
Fremtiden i våre hender har en ajourført liste over mer enn 50 kles- eller skomerker som ikke har åpne fabrikklister. Dersom den nye loven blir vedtatt, vil disse kunne bli bøtelagt.
Steinar J. Olsen er forberedt på massiv motstand mot lovforslaget i både deler av næringslivet og også i Stortinget.
– Men jeg har god tro på at lovforslaget blir vedtatt. Jeg tror det er vanskelig for en politiker å argumentere mot mer åpenhet, sier han.
Barne- og familieminister – og også forbrukerminister – Kjell Ingolf Ropstad (KrF) mener vi trenger mer åpenhet for å bidra til å bekjempe utnyttelse av mennesker for å produsere de varene vi bruker. «Åpenhet bidrar til bevisstgjøring omkring arbeidsforholdene på produksjonsstedene virksomhetene bruker. Åpenhet gjør det også enklere for blant annet sivilt samfunn å ettergå arbeidet som virksomhetene gjør for å ivareta grunnleggende menneske- og arbeidstagerrettigheter i leverandørkjedene» skriver han i en epost.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.