På Sagenehjemmet i Oslo samarbeider leder og tillitsvalgte om å få sykmeldte raskere tilbake på jobb. Her gjør de alt de kan for at syke skal kunne jobbe litt, ifølge daglig leder Nina Martinussen og hjelpepleier og tillitsvalgt for Fagforbundet, Kitt Martinussen Bakari.

– Man trenger ikke være frisk for å gå på jobb, sier Martinussen, og får medhold fra Bakari, som etter en stor ryggoperasjon i fjor selv var i jobb mens foten fortsatt var lam.

Daglig leder Nina Martinussen ved Sagenehjemmet vil ha syke på jobben. Det kan gi høyt sykefravær – fordi færre støtes ut.
Daglig leder Nina Martinussen ved Sagenehjemmet vil ha syke på jobben. Det kan gi høyt sykefravær – fordi færre støtes ut. (Foto: Gunnar Lier)

– Jeg kunne jo tulle litt med beboerne her og lage frokost, sier hun.

Hun skjønte ikke hva hun skulle holde seg hjemme for og insisterte selv på gradert sykemelding.

Mange blir heller hjemme

Mange tidligere sykmeldte mener de har holdt seg hjemme mer enn strengt tatt nødvendig: Samlet mener 53 prosent av dem som har vært sykmeldte i mer enn to uker de siste fem årene, at de – med mer forståelse fra leder, bedre psykososialt arbeidsmiljø, færre krav og færre konflikter – kunne vært tidligere tilbake i jobb.

– Jeg er overrasket, sier forsker Chris Jensen, som er leder for Nasjonalt kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering, om at forhold på arbeidsplassen ser ut til å ha så stor betydning for sykemeldingens lengde.

Arbeidsgivers innvirkning på sykefraværets lengde fremgår av Kantar TNS Helsebarometer 2018. Kantar TNS har intervjuet et befolkningsrepresentantivt utvalg av personer over 18 år, og spørsmålene om sykefravær er besvart av de 550 personene i undersøkelsen som oppgir at de har vært sykmeldt mer enn to uker de siste fem årene.

Jensen konkluderer med at arbeidsgiver har en viktigere rolle enn man var klar over når det gjelder muligheten for å få langtidssykmeldte tilbake i jobb.

– Det undrer meg at så mange mener at sykefraværet faktisk kunne vært redusert ved større trygghet på jobb. Det visste vi ikke på forhånd. Jeg hadde forestilt meg at dette ville gjelde langt færre, sier Jensen.

Forsker Chris Jensen er leder for Nasjonalt kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering.
Forsker Chris Jensen er leder for Nasjonalt kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering. (Foto: Privat)

I undersøkelsen, der flere svaralternativer var mulig, fremgår det at også at forhold i hjemmet og sykelønnsordning spiller en viss rolle for fraværets lengde. Syv prosent mener de ville kommet tidligere tilbake hvis de hadde fått mindre lønn under fraværet.

– Mer forståelse, bedre psykososialt miljø og færre konflikter ville lokket folk tilbake tidligere – hva vil du si til arbeidsgivere?

– Disse svarene handler om at det er utrygghet ved å komme tilbake på jobb, en utrygghet man ikke klarer å håndtere hvis man samtidig har litt helseproblemer. Der det er problemer, må disse tas tak i for at folk skal føle seg trygge når de kommer tilbake, sier Jensen.

– Er arbeidslivet blitt for hardt?

– Denne undersøkelsen sier kun at når man er sykmeldt, spiller slike forhold en stor rolle. Sykemeldingen kan skyldes noe helt annet, sier han.

Jensen oppfordrer arbeidsgiver til å ta tak i problemene sammen med den sykmeldte.

– Men det er ikke alltid enkelt for arbeidsgiver å få tak i den sykmeldte og få i gang denne kommunikasjonen, og mange ganger er heller ikke arbeidsgiver tilstrekkelig skolert, sier han.

Forskeren mener det vil være viktig å få fastlegen inn i kommunikasjonen hvis det skal legges til rette for at sykmeldte kan komme tidligere tilbake.

Samarbeid på Sagene

45 prosent av dem som har vært sykmeldt, oppgir at de ikke fikk iverksatt noen tiltak for at de skulle komme raskere tilbake i jobb. Redusert arbeidstid er det hyppigste brukte tiltaket.

– Hvis det i det hele tatt er mulig at folk kan gjøre noe, vil vi at de skal komme på jobben, sier Nina Martinussen på Sagenehjemmet.

Hun mener det ofte er bedre at man jobber fulltid, men for halv maskin, enn at man står på for fullt halve arbeidstiden.

– Vi kan også omfordele oppgavene mellom de ansatte, sier hun.

– Det er for eksempel veldig viktig å være sosialt sammen med de eldre, sier hjelpepleier Bakari.

Sagenehjemmet har 71 beboere og 120 ansatte fordelt på 60 årsverk. Fagforbundet og Sykepleierforbundet organiserer de fleste.

– Jeg tror alle ansatte vet at vi helst vil ha dem her, uansett, sier Martinussen, som poengterer at dette selvsagt ikke gjelder når man har smittsomme sykdommer eller sykdommer som ikke er forenelige med å fungere i jobb.

Innsats til tross, Martinussen sier sykefraværet i dag er altfor høyt – ni prosent mot tidligere fem–seks prosent. Det har spesielle årsaker, men generelt mener Martinussen at legene må ta på seg medansvar for et unødig høyt fravær:

– Legene er altfor raske til å starte med 100 prosent sykemelding, i stedet for å se hva som er mulig. De samarbeider altfor lite med arbeidsgiver. Hadde de ringt og sagt «Kjære arbeidsgiver, kan du legge til rette..?» ville vi svart «Ja, selvfølgelig». Mange får for mye hjelp av legen til å bli hjemme.

Paradokset

Martinussen påpeker et paradoks:

– Velger du å være en arbeidsgiver som tilrettelegger, får du også et høyere fravær, fordi folk blir stående i jobb, fremfor å slutte.

– Ja, det er et interessant dilemma, konstaterer forsker Jensen.

– Men kan man få folk vekk fra permanente trygdeytelser, er det viktigere enn å få sykefraværet ned, sier han.(Vilkår)

Meretes utvalgte: Strålende hvitvin fra Sør-Tyrol
Denne er god til både kylling og svinekjøtt.
01:01
Publisert: