Da finanskrisen rammet vestlige land i 2008 stod kinesiske myndigheter klare med tiltakspakker. Over 4000 milliarder kroner ble sprøytet inn i økonomien i form av offentlige tiltak og bankene fikk beskjed om å gjøre sitt og øke utlånene. Det gjorde de.
Tre bekymringer
En ny oversikt fra det internasjonale konsulentselskapet McKinsey viser at den samlede kinesiske gjelden var på 282 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (bnp) i 2014. I USA, som er beryktet for en svært høy gjeldsbyrde, var den på 269 prosent av bnp.
I år 2000 var den samlede kinesiske gjelden på 2100 milliarder dollar. I fjor hadde den passert 28000 milliarder dollar, tilsvarende godt over 30 ganger størrelsen på det norske oljefondet. I denne perioden har Kina hatt en gjennomsnittlig økonomisk vekst på nesten ti prosent årlig.
Gjeldsbyrden er betydelig høyere enn verdensgjennomsnittet – målt i forhold til størrelsen på økonomien. Nå går Kina inn i en periode med lavere økonomisk vekst, ifølge kinesiske myndigheter og verdensbanken.
«Tre utviklingstrekk er potensielt bekymringsfulle: halvparten av alle lån er knyttet direkte eller indirekte til Kinas overopphetede eiendomsmarked. Det uregulerte grålånemarkedet står for nesten halvparten av alle nye lån. Gjelden til mange lokalmyndigheter er trolig ikke bærekraftig», skriver McKinseys økonomer.
De tror imidlertid at kinesiske myndigheter har bæreevne til å sette inn ressurser og tiltak hvis det oppstår store problemer i eiendomssektoren.
«Utfordringen blir å unngå en fremtidig gjeldsvekst og redusere risikoen for at en slik krise oppstår – uten å sette på bremsene på den økonomiske veksten», advarer McKinsey.
Kan utløse ny finanskrise
Det er ikke bare i Kina gjelden har vokst siden finanskrisen. Ifølge konsulentselskapets beregninger har den samlede gjelden i 47 land økt med 57000 milliarder dollar siden 2008 til 199.000 milliarder dollar.
Den offentlige gjelden har økt med 25000 milliarder dollar. 75 prosent av denne gjeldsoppbyggingen skjedde i industriland.
«Høy gjeld, om det er i privat eller offentlig sektor, har historisk sett vært en hemsko for den økonomiske veksten. Det har økt risikoen for finanskriser som kan utløse dype økonomiske resesjoner», advarer McKinsey.
Irland, Singapore, Hellas, Portugal og Kina har økt gjelden mest siden finanskrisen. Kun fem land har klart å redusere gjeldsbyrden.
«Statsgjelden har nådd nye høyder i en rekke land og forventes å fortsatt øke i Japan, USA og de fleste europeiske land – med unntak av Tyskland, Irland og Hellas», spår McKinsey.
Japan har den største gjeldsbyrden sett i forhold til størrelsen på økonomien på 400 prosent. Irland, Singapore og Portugal følger på de neste plassene med over 350 prosent samlet gjeld.
«Politikerne må vurdere flere måter å redusere den økte statsgjelden på. Det kan være på tide å revurdere hvordan incentiver i skattesystemet oppmuntrer til å øke gjelden», påpeker McKinsey.
Japansk utlånsfest
Japans tre største banker har senket fastrenten på boliglån til rekordlave 1,1 prosent denne uken. Det er hard konkurranse om japanske lånekunder.
- Det er tøft for bankene. Boliglån var en av to sektorer – sammen med internasjonal ekspansjon – som skulle gi en viss vekst. I stedet har konkurransen drevet boliglånsrentene til rekordlave nivåer og kredittrisikoen fra utlandet vokser, sier bankanalytiker Nana Otsuki hos Bank of America Merrill Lynch til CNBC.
Boliglån utgjorde rundt en femtedel av samlede utlån på 4240 milliarder dollar ved utgangen av september måned. Bankenes rentemarginer er skviset.
Venter nye lettelser i Kina
Den kinesiske sentralbanken har redusert reservekravene til landets banker med minimum 0,5 prosentpoeng fra torsdag. Dette gjør at de vil ha økte tilgjengelige midler som kan lånes ut til kunder. Tiltaket vil tilføre markedet rundt 750 milliarder kroner i likviditet.
«Et kutt i reservekravene blir sett på som det åpenbare redskapet de har i den pengepolitiske verktøykassen. Dette sender et veldig tydelig signal fra myndighetene. Flere kutt kan forventes – også i styringsrenten», skriver Kina-økonom Yu Song hos Goldman Sachs i en rapport.
Markedene
Investorer er i tvil om hvordan de skal tolke de kinesiske lettelsene i reservekravene til bankene fra i dag. Det tilfører bankene økt likviditet, men er også et signal om at det kan være for lav aktivitet i den kinesiske økonomien.
Nøkkelindeksen ved Shanghai-børsen steg kraftig ved åpning torsdag morgen, men har falt noe frem mot lunsjtider. Bank- og finansaksjer er de klare vinnerne.
I Japan klarte Sony å overraske markedet med bedre enn forventede resultater for siste kvartal. Det er spesielt komponent- og sensorproduktene som gir bedre marginer. Aksjekursen har steget med over 15 prosent på torsdag.
- Dette er en snuoperasjon som skjer kun en gang i tiåret. Sony har klart dette og fokuserer på profitable segmenter som spillkonsoller, innhold og billedsensorer. Om fem år vil Sony være en innholdsleverandør. Det vil bli lite maskinvare, spår senioranalytiker Atul Goyal hos Jefferies overfor CNBC.
Sony-resultatene er foreløpige da de fortsatt ikke har full oversikt på hvordan hackingen av filmstudioet i november påvirket resultatene.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.