Styreleder Jon T. Bergan i Kårstø-verkets driftsselskap Naturkraft as bekrefter at svekket økonomi kan redusere produksjonen melder Dagens Næringsliv fredag.
- Antallet driftstimer vil kunne gå ned om den nye avgiften på innenlandsk bruk av gass rammer oss som sluttbruker. Det i seg selv er en tankevekker, sier Bergan til Dagens Næringsliv .
Men styrelederen vil ikke gå nærmere inn på utsiktene for Kårstø-brems eller -stans.
- Dette er det opp til våre eiere Statkraft og Statoil å bestemme og kommentere. Naturkraft er et driftsselskap. Vår oppgave er å holde verket tilgjengelig og operativt for eierne, sier Bergan.
Etter gjentatte henvendelser over to dager svarte henholdsvis kommunikasjonsrådgiver Jannicke Allers og informasjonssjef Knut Fjerdingstad at de statlige konsernene Statoil og Statkraft ikke hadde noen tilgjengelig for å besvare DNs spørsmål om utsiktene for Kårstø-drift.
Eksperter tror imidlertid ikke stigende strømpris de første par årene vil oppveie de økte gasskraftkostnadene.
- Neppe. Det vil ta lengre tid før effektene av EUs fornybardirektiv slår ut, sier Terje Rognlien, ansvarlig for kraftmarkedsspørsmål i konsulentselskapet ECON Pöyry til Dagens Næringsliv.
Lange stopp
Kårstø-selskapet Naturkraft er eid med like deler av Statkraft og Statoil.
Beslutningen om å si ja til gasskraft utløste regjeringskrise i 2000. Verket ble etterhvert bygd, men de første årene var driften kun liten og sporadisk fordi kombinasjonen av gass- og elpris ikke ga lønnsomhet. Så endret markedene seg, og siden februar ifjor har gasskraftverket gått kontinuerlig, levert fem TWh (milliarder kilowattimer) elektrisk kraft og sluppet ut rundt 1,5 millioner tonn CO2 uten rense- eller deponeringstiltak.
Det siste utløser betydelige kontroverser, siden Stoltenberg-regjeringen i 2005 lovet fullrens i 2009. Rens og CO2-deponering ble som kjent senere utsatt på grunn av de første årenes få og korte driftsperioder.
Dyrere
Naturkraft-regnskapet for 2009 viser et overskudd på 100 millioner kroner. Ny avgift på innenlandsk bruk av naturgass ble vedtatt i juni og skal tre i kraft 1. september i år. Full årsvirkning for Kårstø-verket vil være rundt 30 millioner kroner i økt avgift. Det drøftes ennå om import/salgsleddet eller sluttbruker formelt skal svare denne avgiften. Naturkraft innrømmer imidlertid at det ikke er overraskende om kostnaden til slutt havner hos dem - uansett om gasselger Statoil får regningen først.
Videre har Naturkraft kun 323.000 såkalte frikvoter for CO2-utslipp i tonn, og de regner med å måtte betale for gjenstående vel 800.000 kvoter for et års drift.
Frikvotene er færre enn i annen industri - og en tredjedel av gasskraftverk i utlandet. Grunnen er at frikvotene ble fastlagt ut fra historiske utslipp i et tidligere år med lange stopperioder ved Kårstø.
Selskapet kunngjorde i vår at frikvotene nå er brukt opp. Kvotekostnaden kan komme opp i 80 millioner kroner året - avhengig av pris.
Det er slike ekstra avgifts- og kvotekostnader, selvfølgelig sett sammen med el- og gassprisutviklingen, som nå truer med å gi nye stopperioder ved Kårstø.
Les også: Halvorsen vil ikke love Kårstø-rensing
Gassen rammer Norges oljeverdier (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.