Hovedindeksen på Oslo Børs steg 1,2 prosent i åpningsminuttene torsdag, men snudde snart til fall.

Dagen endte med en nedgang på 1,3 prosent.

Utviklingen skjer etter fire dager på rad med solid oppgang, som kulminerte med at Børsen var innom ny toppnotering onsdag formiddag.

Børsen her hjemme skiller seg fra de andre europeiske markedsplassene, da den får god drahjelp fra de rekordhøye oljeprisene om dagen.

– Så lenge oljeprisen stiger, norsk økonomi ikke er direkte truet og stemningen blant markedsaktører er mer opportunistisk enn dominert av frykt, kan meravkastningen på Oslo Børs fortsette, sier sjefstrateg Christian Lie i Formue.

– Dette er en krig som reiser flere spørsmål enn svar, og der utfallet kan få store konsekvenser for verdensøkonomien og finansmarkedene, sier sjefstrateg i Formue, Christian Lie.
– Dette er en krig som reiser flere spørsmål enn svar, og der utfallet kan få store konsekvenser for verdensøkonomien og finansmarkedene, sier sjefstrateg i Formue, Christian Lie. (Foto: Didrik Linnerud Arnesen)

Han påpeker at selv om energisektoren utgjør en mindre del av markedsverdien nå enn før 2014, er fortsatt om lag 20 prosent å finne innen olje og energi.

– Skulle krigen eskalere, og frykt for innblanding fra Nato stiger, vil vi kunne se en flukt til sikrere havner, også blant investorene på Oslo Børs, sier Lie og legger til:

– Dette er en krig som reiser flere spørsmål enn svar, og der utfallet kan få store konsekvenser for verdensøkonomien og finansmarkedene.

Rekordhøye oljepriser

Det har vært markant oppgang i oljeprisene siden Oslo Børs stengte onsdag, og prisene fortsetter oppover. Natt til torsdag steg oljeprisen til nye høyder og et fat nordsjøolje ble handlet for 118 dollar. Den har siden falt litt tilbake, til 115 dollar fatet torsdag ettermiddag.

Det er en uke siden Russland invaderte Ukraina. Vesten har svart med internasjonale sanksjoner uten sidestykke.

Investorer har i stor grad sluttet å kjøpe russisk olje, og er bekymret for eventuelle sanksjoner mot landets energimarked.

– Utenom russiske finansmarkeder vil nok denne krisen kunne ramme europeisk økonomi hardest, noe som også reflekteres i det europeiske aksjemarkedet, som har falt mer enn det amerikanske. Krigen påvirker verdensøkonomien generelt, men europeisk økonomi spesielt, sier Lie.

Lie påpeker at det er effektene fra stigende råvarepriser som spesielt påvirker europeisk økonomi, og det påvirker inflasjonsnivåene globalt, som allerede er på uvanlig høye nivåer.

– Konsekvensen kan bli lavere samlet etterspørsel og dermed svakere økonomisk vekst, muligens i kombinasjon med fortsatt høy inflasjon, som igjen kan bli en hodepine for sentralbankene, sier Lie.

Wall Street steg markant

Tirsdag falt de amerikanske nøkkelindeksene over 1,5 prosent hver. På onsdag gikk det betydelig bedre på Wall Street. Den brede samleindeksen S&P 500 steg 1,9 prosent, mens industriindeksen Dow Jones steg 1,8 prosent. Teknologitunge Nasdaq svingte, men steg til slutt 1,6 prosent.

Markedet har i lengre tid priset inn rentehevinger fra den amerikanske sentralbanken i mars, som et mottrekk mot kraftig inflasjon i kjølvannet av pandemien.

Russlands krig har gjort bildet langt mer uklart, og i tillegg til energiprisene blir andre råvarer fra hvete til aluminium presset kraftig opp. Onsdag kommenterte sentralbanksjef Jerome Powell situasjonen og understreket at han planla å heve renten som varslet.

– Krigen og råvareprisene vil ha en langt mer balansert påvirkning på amerikansk økonomi, ettersom landet er nær selvforsynt med olje og jordbruksråvarer. Krisen kan bidra til økt råvareeksport fra USA, samt at sysselsettingen vil kunne øke i disse sektorene. Alt dette indikerer at Fed vil stramme inn i lys av allerede høy inflasjon og et stramt arbeidsmarked, sier Lie i Formue.

Kollaps i Russland

Russland var verdens 11. største økonomi med en verdiskaping, målt i bruttonasjonalprodukt, på 1650 milliarder dollar i 2010. De økonomiske sanksjonene har allerede rammet hardt.

Den russiske sentralbanken sa sent onsdag kveld at Moskva-børsen heller ikke vil åpne for vanlig handel på torsdag. «Det skal komme ytterligere kommentarer om børsens fremtid før klokken ni lokal tid på torsdag», skriver Reuters, med henvisning til sentralbanken.

Russiske selskaper med sekundærnoteringer ved andre børser har stupt. Storbanken Sberbank, som trekker seg ut fra Vest-Europa, opplevde at aksjekursen falt med 95 prosent på onsdag. Lukoil falt med 93 prosent, Novatek endte 96 prosent lavere og Rosneft Oil falt 77 prosent.

Oppgang i Asia

Torsdag det en ny oppgang ved Asia-børsene. Nikkei-indeksen ved Tokyo-børsen steg 0,7 prosent og ligger omtrent på samme nivå som siste handelsdag før den russiske invasjonen.

Ved stengetid torsdag var Hang Seng-indeksen i Hongkong opp 0,55 prosent. De kinesiske børsene falt svakt, mens Kospi-indeksen i Seoul endte opp 1,61 prosent.

Aktivitetsindeksen for tjenesteytende sektor i Kina viser en svakere utvikling i februar. Pmi-indeksen fra Caixin/Markit falt fra 51,4 i januar til 50,2 i februar.

Handelsstatistikkene fra Australia viser en åtte prosent vekst av eksporten i januar. Sammen med et fall i importen på to prosent, førte dette til at overskuddet på handelsbalansen økte med 8,4 milliarder australske dollar til 12,9 milliarder.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.