Onsdag morgen la Oslo Børs' største selskap frem tall for nok et solid kvartal. Equinors andrekvartalsrapport viste at pengene fortsetter å renne inn, godt hjulpet av høye råvarepriser og en tilspisset situasjon i energimarkedene.

Det justerte driftsresultatet endte på 17,6 milliarder dollar, noe mindre enn i første kvartal, da Equinor satte ny rekord med 18 milliarder dollar. Men med kronesvekkelsen de siste månedene betyr det ny rekord i norsk valuta med hele 174 milliarder kroner mot 169 milliarder i forrige kvartal.

Equinor stiger rundt to prosent fra start på børs.

Onsdag var det imidlertid ikke resultatene som fanget analytikernes oppmerksomhet mest.

Over 200 mrd. kroner i kontanter

I et grep som Equinor selv beskriver som «en betydelig opptrapping av kapitaldistribusjon», ble det nemlig også klart at olje- og gassgiganten øker både utbyttet og tilbakekjøpsprogrammet. Det ekstraordinære utbyttet jekkes opp til 50 cent, fra tidligere 20 cent per aksje. Dette kommer på toppen av et ordinært utbytte på 20 cent.

I tillegg øker Equinor tilbakekjøpsprogrammet, som er en annen måte å distribuere penger til aksjonærene på, ved å kjøpe aksjer, slette dem, og dermed øke verdien på de som står igjen.

Etter DNs beregninger tilsvarer grepene som ble presentert onsdag nesten 30 milliarder kroner ekstra til aksjonærene i år, nesten 20 av dem i form av direkte utbytte. Det økte utbyttet gjelder altså for to kvartaler. Med dagens kronekurs tilsvarer det i alt 18,8 milliarder kroner ekstra til aksjonærene i år. Økningen i tilbakekjøpene tilsvarer 9,9 milliarder kroner.

– Selv med denne økningen er det rom for store oppkjøp eller enda en økning av utbyttet. Equinor er et konservativt selskap, og jeg tror om det hadde hatt en annen eierstruktur, så ville utbyttet vært økt mer og tidligere, sier Sparebank 1 Markets-analytiker Teodor Sveen-Nilsen.

Sparebank 1 Markets-analytiker Teodor Sveen-Nilsen.
Sparebank 1 Markets-analytiker Teodor Sveen-Nilsen. (Foto: Aleksander Nordahl)

Han kaller selskapets enorme kontantbeholdning for et luksusproblem, og legger til grunn at tallet bare vil vokse videre i år, dersom råvareprisene holder seg høye.

Ved utgangen av kvartalet hadde Equinor en kontantbeholdning på 20,6 milliarder dollar. Det tilsvarer om lag 205 milliarder norske kroner etter dagens kurs. Så langt i år har kontantbeholdningen økt med over seks milliarder dollar.

– Det er fint med disiplin, særlig siden det er høye priser på den type virksomheter innen fornybart som kunne hjulpet Equinor med å nå sine fornybarambisjoner. Men det er mye uproduktive kontanter i selskapet nå. Det ideelle hadde kanskje vært et veldig stort engangsutbytte på flere dollar per aksje for at de skal komme seg nærmere den kapitalstrukturen de sier de skal ha, sier Sveen-Nilsen.

Da Anders Opedal presenterte resultatene onsdag morgen svarte konsernsjefen:

– Husk at vi har utestående skatt på 22 milliarder dollar, og i tillegg har vi kommende utbetalinger av utbytte, og ikke minst vi investerer for fremtiden gjennom en god prosjektportefølje. Med den store usikkerheten som er i markedet, er det godt å være solide. Og det er vi.

«Fornuftig oppkjøp»

Før onsdagens rapport hadde Equinor satt ny resultatrekord tre kvartaler på rad. Bakteppet er krigen i Ukraina, som har kommet på toppen av en tiltagende energikrise i Europa og globalt fra høsten.

Oddvar Bjørgan i Carnegie.
Oddvar Bjørgan i Carnegie. (Foto: Carnegie)

Norge og Equinor produserer og eksporterer så mye gass som mulig til Europa, som på lang sikt vil gjøre seg uavhengig av russiske leveranser, men på kort sikt fortsatt er svært sårbart for kutt i gassimporten fra Russland.

I takt med at Equinor har presentert rekordresultat på rekordresultat, er det ett spørsmål som er kommet tilbake igjen og igjen: Hva skal selskapet gjøre med alle pengene?

Oddvar Bjørgan, analytiker i Carnegie, mener det gir mening å holde litt igjen for mulige regnværsdager. Også han, i likhet med Sveen-Nilsen, mener Equinor har bygget seg opp en veldig solid krigskasse. Han tror at dersom konsernsjef Anders Opedal foretar seg noe, så vil det være et «fornuftig oppkjøp».

– Men hvis de ikke finner noen prosjekter som gir god nok forventet avkastning, så er det nok bedre å gi pengene tilbake til aksjonærene, legger han til.

Skal investere mer enn børsverdien av Telenor

Da Opedal presenterte fjerdekvartalsresultatet for i fjor dro han til med en saftig utbytteøkning, som også inkluderte en ekstraordinær utbetaling til aksjonærene de neste fire følgende kvartalene.

Pareto-analytiker Tom Erik Kristiansen.
Pareto-analytiker Tom Erik Kristiansen. (Foto: Mikaela Berg)

Etter rekordkvartalet som endte i mars gjentok selskapet Opedals budskap fra tidligere i år om fortsatt steinhard disiplin på pengebruken – inkludert på prosjekter innenfor fornybar energi, der selskapet har satt seg hårete vekstmål i årene som kommer, men det også er blitt både større konkurranse og høyere kostnader.

Måteholdet har fått ros fra flere kanter, både blant investorer og analytikere. Men flere har også påpekt at selskapet faktisk ikke er en bank, og på et tidspunkt må ta et valg: enten investere i prosjekter eller oppkjøp, eller sende pengene videre til aksjonærene.

Tom Erik Kristiansen i Pareto Securities understreker at det ene ikke utelukker det andre, når det gjelder å ta på seg nye prosjekter eller gjøre oppkjøp.

– Equinor skal investere mer enn børsverdien av Telenor innen fornybart de neste fem årene, det er enorme summer. Equinor kommer helt sikkert også til å øke dagens målsetninger litt frem i tid, men vi syns det er fornuftig at de ikke ukritisk kaster seg etter alt av prosjekter over hele verden. Det handler om å bygge kompetanse og konkurransefordeler slik at det kan skaleres på lang sikt, sier han. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.