Børsen slo tilbake tirsdag etter å ha falt nær én prosent mandag. Hovedindeksen steg betydelig fra start, og endte med en oppgang på 1,27 prosent.

Pessimismen på ukens første handelsdag skyldtes negative nøkkeltall fra Kina, som bidro til et betydelig fall i oljeprisen. Også nyheten om at Iran også ville svare på EUs forslag til atomavtale sendte oljeprisene markant ned mandag. Nå venter oljemarkedet spent på en eventuell atomavtale med Iran.

Prisen på et fat med nordsjøolje fikk seg et lite løft tirsdag, og ble handlet for nær 95 dollar da børsen stengte. Det er likevel nær det laveste nivået på seks måneder, etter å ha blitt handlet opp mot 130 dollar per fat etter Russlands invasjon av Ukraina.

– Fallet i oljeprisene må ses i sammenheng med oppsiktsvekkende svake tall fra Kina som kom natt til mandag. Dersom etterspørselen i Kina, altså en av verdens største økonomier, blir lavere, betyr dette noe for råvareprisene. Derfor så vi også et fall i råvareprisene generelt mandag. Hvordan økonomien i Kina utvikler seg, blir et viktig moment å følge med på fremover, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.

Oljerelaterte aksjer falt tilbake på Oslo Børs mandag, men aksjer som Equinor og Vår Energi steg igjen tirsdag og det til dels kraftig. Equinor-aksjonærene kunne med glede observere at børsverdiene økte med over fire prosent siden sluttkurs mandag.

Link-aksjen stuper

Det norske it-selskapet Link Mobility Group faller kraftig tirsdag, etter at selskapet la frem resultater for andre før børsåpning. Selskapet fikk et justert resultat før renter, skatt og avskrivninger på 129 millioner kroner i andre kvartal 2022, mot 119 millioner i samme periode året før.

Det bokførte driftsresultatet endte imidlertid på minus 1,3 millioner kroner i kvartalet, av totale driftsinntekter på 1,177 milliarder kroner.

Ifølge rapporten nedjusterer selskapet omsetningsveksten fremover på bakgrunn av lavere vekst i første halvår og økt makroøkonomisk usikkerhet. Link Mobility venter også svakere inntektsvekst og økte driftskostnader fremover.

Tirsdag dundret Link Mobilitys aksjekurs i gulvet, og 30 prosent av børsverdiene fordunstet.

Containerrederiet MPC Container Ships fikk også en tøff dag på børsen. DNB Markets nedjusterte kursmålet på containeraksjen til 29,10 kroner per aksje, fra tidligere 35 kroner, men gjentok en kjøpsanbefaling.

Også spillselskapet Gaming Innovation Group la frem resultater for årets andre kvartal i morgentimene tirsdag. Tallene viste at spillselskapet fikk et driftsresultat på 23,7 millioner kroner i andre kvartal 2022, mot 22,7 millioner kroner i samme periode året før. Resultat før renter, skatter, avskrivninger endte på 76 millioner kroner i perioden av en justert omsetning på 247,7 millioner kroner.

I tillegg opplyses det at selskapet nå forventer en årlig organisk omsetningsvekst på rundt 20 prosent og å oppnå en justert ebitda-margin på over 50 prosent i løpet av 2024. Dette fikk markedsaktørene til å sende aksjen på en opptur, og spillselskapets aksje steg over ni prosent i løpet børsdagen.

Optimisme på børsene

Den siste tiden har Oslo Børs og de globale markedsplassene vært preget av en forsiktig optimisme. Mandag stengte blant annet Wall Street med bred oppgang, til tross for dårlige makrotall fra både USA og Kina.

Årsaken til dette mener investeringsdirektør Aleksander Miller i Odin Fond skyldes at markedet allerede har tatt høyde for negative nyheter.

Alexander Miller, investeringsdirektør i Odin Fond.
Alexander Miller, investeringsdirektør i Odin Fond. (Foto: Per Ståle Bugjerde)

– Vi får mye igjen for at det har vært stort sett svake børser de første seks månedene av 2022, det har ført til at forventningene i markedet er betydelig redusert. En kan si at det heller er mangelen på veldig dårlige nyheter som har gjort at børsene har steget litt.

Han påpeker også at selskapene har kommet med stort sett gode kvartalstall. De gode tallene mener Miller har bidratt til et «mindre pessimistisk» sentiment.

Norges Banks rentebeskjed

Torsdag er det duket for ukens store begivenhet her hjemme: Norges Banks rentebeskjed.

– Her venter vi at det kommer nok en heving på 50 basispunkter, altså en større enn heving enn de 25 basispunktene Norges Bank signaliserte at var planen, sier Haugland.

Også Miller er tydelig på at spørsmålet ikke er om sentralbanken hever renten, men med hvor mye.

Haugland viser til at inflasjonstrykket er sterkere enn forventet og at arbeidsledigheten har falt mer enn ventet.

– Markedet har allerede priset inn en renteheving på 50 basispunkter, både for august og september. Det vil overraske markedet om Norges Bank skulle slå til med 25 eller 75 basispunkter og da vil vi nok se justeringer i prisingen.

– Venter du at det kan bli høy turbulens i markedene også utover høsten?

– Ja, det forventer jeg. Det kommer til å eksistere vedvarende spekulasjoner i om hvor langt opp rentene skal, hvor gjenstridig inflasjonen faktisk er og hvor sårbar økonomien er for rentehevinger. Spørsmålet er om vi får en myk eller hard landing.

Rekordhøyt overskudd

Mandag kom tall for den norske handelsbalansen som viste et rekordhøyt overskudd.

– Det forteller oss at eksportinntektene renner inn som aldri før. Ved lignende anledninger tidligere har dette ført til en runde med forbigående kronestyrking.

Da det samme skjedde i fjor styrket kronen seg med 50 øre mot euro.

Egentlig tilsier det norske systemet at inntekter som tilfaller staten via skatteinngang, økte utbytter og avkastning på direkte investeringer, ikke skal påvirke krona utover det som er vedtatt brukt over budsjettet, skriver Haugland i en morgenrapport.

Likevel er det slik at kronen kan styrke seg som følge av økte eksportinntekter. Dette kommer av at en del av inntektene forblir i valuta som overføres til oljefondet, mens en del inntekter veksles om til kroner for skatte- og utbyttebetalinger.

Statens kroneinntekter utover det som skal dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, veksles tilbake til valuta. Dersom denne delen øker, vil det ikke føre til økt nettokjøp av kroner. Men i praksis kan tidsetterslepet i de motsvarende vekslingene føre til at kronen påvirkes, ifølge Haugland.

– Noe av dette kan allerede være priset inn i dagens kurs, mener Haugland.

– Derfor er det også viktig å følge nøye med på gassprisene, for de sier noe om eksportinntektene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.