– Bankene blir mest interessante å følge på børsen denne uken, spesielt med tanke på lånetap, sier Paul Harper, aksjeanalytiker hos DNB Markets.

DNB legger frem resultater for første kvartal på torsdag, og til uken kommer også BN Bank, Storebrand, Pareto Bank og en rekke større sparebanker med tall, i tillegg til Danske Bank.

Harper sier mange av de svenske storbankene la frem nokså greie tall sist uke, og at man innen 1. mai vil ha en viss oversikt over de nordiske bankene.

Aksjestrateg Paul Harper i DNB Markets.
Aksjestrateg Paul Harper i DNB Markets. (Foto: Johannes)

Stortap for SR-Bank

– Det har vært blandede signaler så langt, og det er veldig vanskelig å spå hvordan det går, sier Harper.

Tidligere denne uken ble det kjent at Stavanger-baserte SR-Bank tar nedskrivninger på 560 millioner kroner etter kraftig oljeprisfall. Banken sier det har vært behov for en større nedskrivning i ett enkelt engasjement. SR-Bank kommer for øvrig med sine kvartalstall 7. mai.

Bankanalytiker Vegard Toverud har advart om at de norske bankenes tap kan bli høyere enn under finanskrisen.

Koronakrisen slo for fullt inn over næringslivet og økonomien mot slutten av første kvartal. Paul Harper sier andre kvartal etter alt å dømme blir verre.

Tror ikke børsene skal opp

Børstungvektere som Telenor, Norsk Hydro, Subsea 7 og Aker Solutions kommer også med tall til uken.

Harper minner også om viktige internasjonale nøkkeltall, som amerikanske veksttall (bnp) for første kvartal og rentemøte i USA, begge på onsdag. I tillegg til viktige rentemøter og sentralbankmøter i ECB og Japan.

Oslo Børs svingte sist uke, og endte så vidt ned. DNB Markets har lite tro på at børsen skal mye opp slik situasjonen er nå.

– Prisingen er i den øvre enden, og det er ikke mye å gå på. Jeg tror vi skal være forsiktig, og vi er åpen for at børsen skal ned, sier Harper.

Men han understreker at mye avhenger av hva sentralbankene velger å gjøre.

Peter Warren.
Peter Warren. (Foto: Mikaela Berg)

Den erfarne investoren Peter Warren er enig.

– Sentralbankene har aldri sprøytet så mye kapital inn i markedene som nå, og dette har løftet børsene. Men det har gjort at markedene ikke har korrigert seg, og det har gitt en farlig følelse av usårbarhet hos investorene, sier Warren.

Han mener det er en klar «disconnect» mellom selskapenes inntjening og markedsverdi, nettopp på grunn av sentralbankene, og at prisingen av selskapene uten sentralbankenes hjelp ville vært mye lavere.

– Børsutviklingen fremover er helt avhengig av hva sentralbankene gjør, sier Warren.

Bjørn-Roger Wilhelmsen, sjeføkonom i Nordkinn Asset Management, er enig.

– Sentralbankene har vært svært aktive og har kommet med ekstreme tiltak, noe som har holdt børsene oppe, sier Wilhelmsen.

Sjeføkonom Bjørn-Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management.
Sjeføkonom Bjørn-Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management. (Foto: Gunnar Lier)

Selv om rentevåpenet omtrent er oppbrukt for de fleste sentralbankene, sier han de fortsatt kan gjøre andre ting som å kjøpe gjeld for å tilføre friske penger i økonomien. Han minner om at den japanske sentralbanken alt mandag kan komme til å kunngjøre nye mektige tiltak.

For Oslo Børs trekker Wilhelmsen frem at enhver Opec-avtale om produksjonskutt som støtter oljeprisen er bra.

Warrens to hjertesukk

Warren sier børsene i dag er preget av to ting:

  • Lave renter som har gitt billige penger og kraftig belåning, noe som har ført til at selskapenes egenkapitalandel har gått ned.
  • Gjenkjøp av egne aksjer, noe som har presset aksjekursene opp og gitt kortsiktige bonuser til ledelsen, men som går utover innovasjonen og driften.

Warren sier hverken børsnedgangen eller koronakrisen bør være ukjente trusler for investorene, gitt at børskrasj og pandemier oppstår med ujevne mellomrom. Warren trekker frem den historiske oljepriskollapsen, med negative oljepriser, som den eneste svarte svanen i dagens marked.

– Men det virker nå som at Oslo Børs går opp når oljeprisen går opp, men at den ikke går ned når oljeprisen faller, sier han.

Frykt for ny koronabølge

Flere steder i verden skjer det nå en forsiktig gjenåpning av samfunnet og økonomien, som i Norge der også barnehager og skoler for de minste starter igjen.

Wilhelmsen fremholder at det er smitteverntiltakene som har utløst den økonomiske resesjonen og børsfallet, og at det store spørsmålet nå er om bunnen er nådd.

– Det er nå enormt viktig at vi ikke får en gjenoppblomstring av smitten med åpningen av økonomien. Nedsiderisikoen er veldig stor, sier Wilhelmsen.

Han viser til beregninger fra Verdensbanken at med en forsiktig gjenåpning utover andre kvartal, vil ikke økonomien være tilbake til nivåene fra før koronaen før langt ut i 2022. Men med et tilbakeslag med nye smittebølger og fortsatt strenge smitteverntiltak, blir den økonomiske smerten desto større og mer langvarig.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.