Tidlig mandag morgen varslet Protector Forsikring at det kommer til å bokføre et reservetap på 146 millioner kroner på boligselgerforsikringer i tredje kvartal.

Administrerende direktør Sverre Bjerkeli i Protector Forsikring varsler tap på boligselgerforsikringer i tredje kvartal som følge av insektet skjeggkre.
Administrerende direktør Sverre Bjerkeli i Protector Forsikring varsler tap på boligselgerforsikringer i tredje kvartal som følge av insektet skjeggkre. (Foto: Elin Høyland)

Mesteparten av tapene skyldes det lille insektet skjeggkre, som i stormfart har inntatt mange norske boliger. De små insektene, som maks blir to centimeter lange, har svekket lønnsomheten til selskapet, sendt det dalende ned på børsen og barbert formuen til sjefen med godt over 20 millioner kroner på bare én dag.

Ti til 15 prosent verditap

Reservetapene som Protector viser til er tap fra før 2018, og gjelder bare egne reserver, ikke fremtidige utbetalinger. Så langt har Protector hatt syv dommer relatert til skjeggkre, og to ankesaker. Alle sakene er avgjort i tingretten, som, ifølge Protector, mener skjeggkre gir fra ti til 15 prosent verditap på boliger.

Skjeggkre (ctenolepisma longicaudata) får skylden for mesteparten av tapene til forsikringsselskapet Protector Forsikring.
Skjeggkre (ctenolepisma longicaudata) får skylden for mesteparten av tapene til forsikringsselskapet Protector Forsikring. (Foto: Wikimedia commons)

Grunnen til at tapene ventes å bli så store er fordi selskapet har 266 klagesaker registrert i sine systemer.

– Ekspertene mener at insektet vil ha en inntreden i cirka 50 prosent av norske boliger i en periode på tre til fem år. Vi har i dag solgt samme bolig med og uten informasjon om skjeggkre, til samme verdi, sier direktør Merete Christensen Bernau i Protector Forsikring til DN.

Totalt har Protector fått 32 rettslige stevninger der skjeggkre er helt eller deler av kravet.

– Av forsiktighetshensyn er det riktig å ta dette tapet nå. Samtidig er forventningene våre at rettstilstanden hurtig vil endre seg, fordi dette er et dyr som begynner å bli helt vanlig i det norske samfunnet, sier Protector-sjef Sverre Bjerkeli.

– Dere virker lite bekymret?

– Vi har jo tatt et tap i dag av forsiktighetshensyn og det er åpenbart at et selskap ikke kan leve med en økning av denne risikoen når vi går videre. Slik sett tar vi dette på det største alvor i økonomiske termer, men utover det så tror vi at vi har fått et insekt til landet som andre heller må uttale seg om enn oss, sier han.

«Litt spekulativt»

Sammen med børsmeldingen mandag la Protector også ved et vedlegg om skjeggkre. Der skriver det at så mange som halvparten av moderne boliger vil ha en skjeggkrebestand i løpet av tre til fem år.

– Det er litt spekulativt. I hvert fall å tallfeste det så konkret. Jeg hadde ikke valgt å si det sånn, sier forsker Anders Aak i avdeling for skadedyrkontroll ved Folkehelseinstituttet.

Han er endog forskningsleder på et forskningsprosjekt om skjeggkre. Aak sier at skjeggkre er skadedyr, selv om de ikke utgjør fysisk skade for hverken mennesker eller bygninger.

– Men det kan oppleves ubehagelig. Det kan påføre en eller annen form for ubehag. De ødelegger veldig lite i et hus, men skaden er personavhengig, sier han, og sikter til at det kan påvirke psykisk helse.

– Er det skadedyr?

– I utgangspunktet gjør de ingen skade på dyr, mennesker eller bygningsmasse. Situasjonen i rettspraksis er at man sier at dyrene gir eiendommer eller boliger en form for minusverdi fordi det er ubehagelig å ha dem i boligen, sier Merete Christensen Bernau.

– Men er de skadedyr?

– Man kan sikkert gå inn i definisjonene av hva som er skadedyr og ikke. Poenget er at de i seg selv ikke gjør skade, sier hun.

Hverken Christensen Bernau eller Bjerkeli har, så vidt de vet, hatt skjeggkre hjemme hos seg selv.

Ikke lønnsomt

Hittil i år har aksjekursen til Protector Forsikring falt 58 prosent. Over fire milliarder kroner av markedsverdien er forsvunnet. Da Protector la frem resultater for andre kvartal i sommer, falt aksjekursen som en sten. Markedet var ikke imponert over det svake resultatet. Det hentet seg en kort periode tilbake igjen, men begynte igjen å falle. Mandag faller aksjekursen 20 prosent.

Protector vil med reservetapene få en såkalt «combined ratio» på egenregninger for tredje kvartal på rundt 118 prosent.

«Combined ratio» er summen av erstatninger og selskapets driftskostnader delt på mottatte premier (inntekter). En ratio over 100 prosent betyr at egenregninger i kvartalet ikke har vært lønnsomt.

Protector varsler at det skal utføre nye tiltak for boligselgerforsikringsområdet. Sverre Bjerkeli vil ikke avsløre hva det er før resultatene legges frem neste uke, men han lover gode resultater fremover.

– Protector har gjennom 15 år vokst fra null til fem milliarder i omsetning med svært god lønnsomhet i denne perioden. Vi er verdensledende på kostnader og gode på kvalitet, og vi må selvfølgelig tåle de temporære lønnsomhetsproblemene vi står overfor nå. Dette tåler vi og vi vil komme tilbake allerede i 2019 med gode selskapsresultater, sier Bjerkeli.

Har «mistet» 187 mill.

For de personlige investeringene til Sverre Bjerkeli og hans kone Astrid har året vært en særdeles kjedelig affære. I april i fjor lokket Bjerkeli nemlig kona med på å kjøpe aksjer i selskapet mot at de solgte når aksjen nådde en kurs på 100 kroner.

Det gikk lenge bra, og i januar traff aksjen en topp på 96,50 kroner med riktig så god avkastning for herr og fru Bjerkeli. Men så snudde det.

Siden toppnoteringen har ekteparets investering falt med 187 millioner kroner.

Mandag er Bjerkelis beholdning verd 127 millioner kroner.

– Min frue er ved godt mot, i godt humør. Hun er mer bekymret for at journalister vil plage meg enn at vi har hatt papirtap på Protector-aksjer. Det lever vi godt med. Vi sitter med store verdier i Protector-aksjer. Om det er blitt 100 millioner eller 200 millioner kroner mindre det siste halvåret tar vi faktisk, ja, vi tar det faktisk med stor ro, sier en spøkefull Sverre Bjerkeli, som sedvanlig er lattermild når han blir spurt om han og konas private formue.

Suksess med short

Investor Egil Stenshagen er selskapets største aksjonær. Han var på bunnfiske da han kjøpte aksjer i sommer, men også han har store papirtap. Ifølge DNs beregninger har Stenshagen et urealisert tap på rundt 300 millioner kroner i år. Det har ikke lykkes DN å få en kommentar fra Stenshagen.

For dem som satser på at Protector-aksjen skal falle, såkalt shorting, har 2018 vært et knallår. Finansavisen skrev i forbindelse med kursfallet i juli at Sundt-arvingene Helene og Christan Sundt hadde en papirgevinst på til sammen 39 millioner kroner på å vedde på kursfall siden oktober i fjor. Mandag kan de kose seg over flere millioner kroner i ny urealisert gevinst. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Skal du overleve en krise må du ha dette hjemme
Er du forberedt på en krisesituasjon? Har du tenkt på hva du må ha for å overleve et langvarig strømbrudd, vannstans, terror eller krig? Disse fem rådene kan være forskjellen på liv og død.
01:33
Publisert: