Den nytiltrådte Scatec-sjefen Terje Pilskog la fredag morgen frem solparkselskapets resultater for årets tre første måneder.

I første kvartal fikk Scatec et proporsjonalt driftsresultat før avskrivninger (ebitda) på 398 millioner kroner. På forhånd var dette tallet ventet å havne på 539 millioner kroner, ifølge TDN Direkt.

I samme periode i fjor var dette resultatet på 636 millioner kroner.

Scatec benytter seg av proporsjonale tall i sin regnskapsrapportering. Disse har med seg resultatene fra datterselskaper. De konsoliderte tallene er i stor grad knyttet til selskapets kraftproduksjon.

De konsoliderte tallene viser et underskudd før skatt på én milliard kroner av en omsetning på 724 millioner kroner. Årsaken er store nedskrivninger.

Aksjen stupte

Fredag stupte Scatec-aksjen 17,62 prosent på Oslo Børs. Dette er det største børsfallet på en enkelt dag for Scatec siden selskapet ble notert på Oslo Børs i oktober 2014.

3,1 milliarder kroner ble fredag barbert bort av selskapets markedsverdi.

  • Selskapets syvende største aksjonær er den nylig avgåtte konsernsjefen Raymond Carlsen gjennom selskapet Argentos. Fredag har selskapet hans et papirtap på rundt 60 millioner kroner, om man legger beholdningen i aksjonærlistene til grunn.
  • Den nye konsernsjefen, Terje Pilskog, har også aksjer i selskapet. Han har et papirtap på rundt ti millioner kroner fredag, om man legger aksjebeholdningen oppgitt på selskapets hjemmeside til grunn.

Tar tap i Ukraina

Toppsjef Pilskog sier de rammes av krigen i Ukraina.

– Våre førstekvartalsresultater ble påvirket av Russlands krig i Ukraina, den bredere geopolitiske usikkerheten og sesongvariasjoner på Filippinene, sier han i en melding.

Scatec har nå tatt en nedskrivning på 770 millioner kroner på sine anlegg i Ukraina og samtidig satt av 87 millioner kroner til tap på sine fordringer i det krigsherjede landet.

Scatec utvikler, bygger, eier og drifter solkraftanlegg i store deler av verden, særlig i fremvoksende markeder. Flere av prosjektene ligger i Ukraina. Rundt 95 prosent av Scatecs solanlegg i landet er intakte, men kraftetterspørselen har falt og produksjonen reduseres plutselig fra tid til annen av strømnettoperatøren, opplyses det.

Kapper egne anslag

På grunn av situasjonen i Ukraina tar Scatec og den nye toppsjefen nå ned forventningene til årets resultater. Guidingen for det proporsjonale ebitda i produksjonssegmentet justeres ned til mellom 2,3 og 2,6 milliarder kroner.

Tidligere guiding var mellom 2,7 og 3,0 milliarder kroner.

Scatec venter å produsere mellom 3,85 og 4,15 TWh i 2022, mot tidligere anslag på mellom 3,9 og 4,3 TWh.

Målet om 15 gigawatt kapasitet i drift eller under konstruksjon innen utgangen av 2025 fastholdes.

Analytiker: – Veldig dårlig

Analytiker Helene Kvilhaug Brøndbo i DNB Markets dekker Scatec-aksjen. Hun mener selskapet skuffet.

– Det var et veldig dårlig kvartal. Det var forventet at det skulle være lavere produksjon både i Ukraina, men også på Filippinene, men selskapet skuffet stort på ebitda, sier hun.

Analytikeren peker blant annet på at Scatec nå kun får 15 prosent av den avtalte tariffen, altså inntekten per enhet strøm de selger, i Ukraina. Det skjer etter bestemmelser fra myndighetshold i Ukraina, ifølge Scatec.

Også Brøndbo har registrert at guidingen tas ned. Hun tror krigen i Ukraina vil prege selskapet fremover.

– Jeg tror det forplanter seg utover med tanke på at inntektene er redusert massivt for det de faktisk produserer, sier analytikeren.

Dropper prosjekter

Scatec har en ordrereserve på fem prosjekter med en kapasitet på totalt 1,7 GW innen sol og 1,1 GWh med batterilagringskapasitet etter at selskapet har droppet utvikling av prosjekter i Mali og Bangladesh i kvartalet, opplyses det.

Det ventes byggestart for alle prosjektene i løpet av året.

Av kvartalsrapporten fremkommer det at Scatec også har avsluttet utvikling av prosjekt i India. Til sammen har Scatec skrevet ned verdier for 116 millioner kroner knyttet til prosjekter i disse tre landene.

Kraftig børsfall siste år

Scatec var lenge en yndling på Oslo Børs og aksjekursen hadde over en periode på tre år frem til toppen i januar i fjor steget med over 700 prosent. Siden har den falt kraftig tilbake. Det siste året er aksjen mer enn halvert, men står fremdeles langt høyere enn den gjorde dersom man trekker linjene fem år tilbake.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.