Siden tidlig 2000-tall har Morten Jensen i DNB Markets, i senere år sammen med Paul Harper, analysert hvordan selskapene som inngår i Oslo Børs-indeksen gjør det i forhold til analytikernes forventninger på kvartalstall.

De aller fleste selskapene på Oslo Børs har nå lagt frem sine resultater for andre kvartal. Jensen og Harper er ikke fornøyde:

– I dette kvartalet er rapporteringen veldig dårlig på inntjening per aksje og driftsresultat, sier Jensen.

Det er ikke det første kvartalet der selskapene skuffer analytikerne.

– Vi er inne i en periode hvor selskapene underrapporterer i forhold til estimatene fra analytikerne. Ikke bare én gang, men fire ganger på rad, sier Jensen.

Harper og Jensen måler kvartalsrapportene på driftsresultat, salg og inntjening per aksje. Estimatene er innhentet fra analytikere fra en mengde meglerhus. Selskap som bare har to estimater eller færre tar de ikke med i statistikken.

Kan få korreksjon på brexit

Også i første kvartal var inntjeningen svak i forhold til estimatene. Da reagerte ikke børsene så mye. I andre kvartal reagerte børsen mer og sendte selskapene i gjennomsnitt to prosent ned.

Men det er flere skjær i sjøen, ifølge duoen fra DNB Markets.

– At vi kan få en korreksjon som følge av brexit, det er innenfor det mulige, sier Jensen.

Han mener investorer har priset seg inn på at brexit enten skal gå greit, eller bra, og at et negativt utfall av brexit kan ramme børsene.

Storbritannias nye statsminister, Boris Johnson er en kjent tilhenger av brexit og har uttalt at han skal gjøre Storbritannia «det beste stedet på jorden».

– Boris Johnson er en veldig intelligent mann som har det i seg å gjøre risikable ting, sier Paul Harper.

Hendelser som handelskrigen, Iran og situasjonen i Nord-Korea tror han imidlertid ikke vil påvirke markedet så mye.

– Veldig mye av det tror vi markedet har vendt seg til, sier Jensen.

Svakeste siden finanskrisen

Fire kvartaler på rad har de faktiske resultatene vært svakere enn det analytikerne hadde ventet og rapporteringen i andre kvartal er like svake som de var under finanskrisen i 2008.

– Driftsresultatene leveres nå på et nivå med finanskrisen, forteller Jensen.

Statistikken viser sammensatte tall hvor prosentene er lagt sammen av de fleste selskapene som inngår i Oslo Børs-indeksen. Sjømat-sektoren er i prinsipp den eneste store sektoren som ikke har levert tall for andre kvartal.

– På oversikten over selskapene og hvordan de har gjort det på omsetning, Ebit og inntjening per aksje, er det fem selskaper som har gjort det bedre enn estimatet på driftsresultat og inntjening per aksje og elleve som har gjort det dårligere, sier Jensen.

Kunne vært verre

Investorene sendte selskapene ned i gjennomsnitt to prosent ned. Duoen er fast bestemt på at reaksjonen i markedet kunne vært verre.

– Hvordan kan det ha seg at markedet har svelget dette unna?, spør Jensen.

– Hadde estimatene bare vært ned én prosent, hadde det vært normalt, men dette er en betydelig nedgang, forteller Harper.

– Det har imidlertid ikke vært noen misoppfatning, investorene har forstått at selskapene har gjort det dårligere.

Jensen mener svaret ligger i lave renter og stimulans, som kvantitative lettelser, fra særlig den amerikanske sentralbanken, Fed.

– Den amerikanske sentralbanken har vært proaktiv og flink til å stimulere markedet de siste månedene, sier han.

– Investorene er «best-case» nøytrale, jeg vil ikke si de er positive, forteller Harper.

Børsene i USA er all-time-high og Oslo Børs klatrer godt etter den lettere korreksjonen i høst.

– Aggregert sett er ikke aksjemarkedet avskrekkende dyrt enda, sier Jensen.

Tydelig negativ tendens fremover

Det er normalt at analytikere nedjusterer sine estimater i løpet av året ettersom de har en tendens til å se for positivt på fremtiden. Men nedjusteringene som skjer nå er større enn vanlig opplyser duoen, i tillegg varsler selskapene om svakere vekst i inntjeningene.

– I de aller fleste tilfellene har analytikerne nedjustert estimatene for 2020, sier Jensen.

Han tror likevel vi skal se vekst i verdensøkonomien og en normalavkastning på mellom fem og syv prosent videre, hvis ikke inflasjonen tar seg opp.

– Inntjeningsforventningene kan ha vært for høye, men ikke nok til å knekke markedet. Det som derimot kan knekke markedet er hvis det plutselig kommer en sterk inflasjonsimpuls, og hvis sentralbankene skulle sette opp renten. Dette er derimot ikke noe vi ser i vår tidshorisont på ett år.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.