Mellom Vennesla og Samkom nord for Kristiansand er Nomeland Anlegg i full gang med utvidelsen av fylkesvei 405.

Mens store utenlandske veibyggkonsern sliter med å få etablert samarbeid med norske små – og mellomstore underleverandører, drømmer prosjektsjef Knut Yngve Fidjestøl om langt større veier enn dette.

En spennende mulighet

Nomeland Anlegg på Rysstad i Setesdal er en relativt liten aktør med 130 millioner kroner i omsetning i fjor. Selskapet var den eneste sørnorske entreprenørbedriften som var med i kampen om den nå kansellerte E39-kontrakten mellom Kristiansand og Mandal. Nomeland har etablert et joint venture sammen med tyrkiske Gülermak Agir samt italienske Rizzani de Eccher og Astaldi. Men grupperingen tilfredsstilte ikke Nye Veiers krav til å bli prekvalifisert til kontrakten fordi to referanseprosjekter ikke var ferdigstilte innen fristen Nye Veier hadde satt.

– Min erfaring er at det ikke er noe grunnlag for denne mistroen mot utenlandske entreprenørselskaper. For oss som et mindre selskap er det snarere en spennende mulighet. Vi har gjennom dette samarbeidet og deleierskapet fått en plass ved bordet vi vanskelig kunne fått gjennom et samarbeid med et av de store norske eller nordiske konsernene. Det betyr at vi blant annet får direkte innflytelse på hvor stor andel av en slik kontrakt som skal utføres av norske selskaper, sier Fidjestøl.

– Det er et faktum at norske selskaper ikke har kapasitet til å ta unna alle de store veikontraktene som kommer de neste årene. For oss er det derfor helt naturlig å søke samarbeid med større internasjonale aktører. Og for kontrakter utført i Norge gjelder de samme spillereglene og prosedyrene uavhengig av om du kommer fra Italia, Tyrkia eller Kina. Så jeg synes denne skepsisen vi ser nå i bransjen til de utenlandske aktørene er veldig overdrevet. De selskapene vi har innledet samarbeid med er enormt dyktige, er vant til store kontrakter og er åpenbart kapable til å ta store prosjekter også i Norge, sier han.

Avviser boikott

– Vi har noen dårlige eksempler med utenlandske selskaper hvor maskinentreprenører har tapt penger, sier administrerende direktør Julie Brodtkorb i Maskinentreprenørenes Forbund.

– Hvis Nye Veier sitter med en følelse at norske selskaper ikke vil være underentreprenører for utenlandske selskaper, kan de bare søke i mediene og få svar der, sier Julie Brodtkorb, administrerende direktør i Maskinentreprenørenes Forbund.
– Hvis Nye Veier sitter med en følelse at norske selskaper ikke vil være underentreprenører for utenlandske selskaper, kan de bare søke i mediene og få svar der, sier Julie Brodtkorb, administrerende direktør i Maskinentreprenørenes Forbund. (Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Hun nevner blant annet det spanske selskapet Ossa som skulle bygge tunnel i Finnmark og ble kastet ut med store tap for norske underleverandører. Og i sommer stanset arbeidet med Follobanen grunnet manglende betaling fra den italienske hovedentreprenøren Condette. Dessuten er det mange i bransjen som husker konkursen i 2013 i østerrikske Alpine Bau som hadde flere store anleggsprosjekter i Norge.

– Mange av våre medlemsbedrifter tapte store penger på den konkursen. Så hvis Nye Veier sitter med en følelse at norske selskaper ikke vil være underentreprenører for utenlandske selskaper, kan de bare søke i mediene og få svar der, sier hun.

– Vil det si at norske selskaper boikotter utenlandske entreprenører?

– Nei, det vil jeg ikke si. Vi har mange medlemsbedrifter som jobber som underentreprenører for utenlandske selskaper og er fornøyde med det. Det er ingen boikott, sier Brodtkorb.

Umulig å få til lønnsomhet

Administrerende direktør Kari Sandberg i Entreprenørforening Bygg og Anlegg er ikke overrasket over at utenlandske selskaper sliter med å få norske underentreprenører.

– Vilkårene i kontraktene underentreprenører får av de utenlandske selskapene er ofte svært krevende. Etter hva vi hører overføres risiko i større grad til underleverandører. Dermed kan norske aktører bli skviset slik at det blir umulig for dem å få til lønnsomhet i prosjektet, sier Sandberg.

Hun leder en organisasjon med 450 medlemsbedrifter som sysselsetter rundt 29.000 ansatte og omsetter for 90 milliarder kroner innenfor bygg og anlegg.

– Våre medlemsbedrifter er ikke så mye utsatt for dette som de mindre entreprenørene. Men vi har sett at de utenlandske entreprenørene som vil etablere seg i Norge har problemer med å forstå det norske systemet med tariffer, lærlinger og helse-, miljø- og sikkerhetskrav. Det er andre vilkår i bygg- og anleggsbransjen i Norge enn i Spania og Kina. Vi har et annet arbeidsliv, sier Sandberg.(Vilkår)

Her lurer DNs reporter Hotels.com prisene
Det er stor forskjell på nettprisene du blir tilbudt om leverandøren ser at du er en kunde i Norge eller om leverandøren tror du befinner deg i utlandet.
01:19
Publisert: