For tredje gang på fem år står verdens fattigste land i fare for å bli utsatt for en krise de ikke er skyld i selv. Lavinntektslandene led under mat- og drivstoffkrisene i 2007-2008, og deretter den globale finanskrisen. 2012 kan bli enda verre. Og global gjensidig avhengighet vil lavinntektslandenes vansker til slutt gå ut over alle, både rike og fattige.

Da finanskrisen var på sitt verste i 2009, opplevde mange lavinntektsland redusert vekst, forårsaket av fallende eksport, reduserte pengeforsendelser fra de utenlandsarbeidende og reduserte investeringer fra utlendinger. De sosiale konsekvensene var alvorlige. Verdensbanken anslo at nye 64 millioner mennesker levde i ekstrem fattigdom ved utgangen av 2010.

Opprettholdt pengebruken
Men likevel kunne det vært mye verre. Takket være en gunstig politisk utvikling i løpet av de siste tiårene var lavinntektslandene bedre rustet til å takle sjokk enn tidligere. De hadde lavere underskudd på statsbudsjett og driftskonto, lavere inflasjon, større internasjonale reserver, og lavere gjeld.

Resultatet var at de fleste landene var i stand til å opprettholde eller øke pengebruken, tross lavere inntekter. Dette støttet den økonomiske veksten, samtidig som det økte utleggene til investeringer og velferdsprogrammer som var nødvendige for å forbedre situasjonen for de aller fattigste.

Sårbare
Men disse landene er fortsatt veldig sårbare. Mange av dem har ikke hatt tid til å bygge opp de bufferne som har fungert så godt tidligere. Budsjettpolitikken har gjort det den kan, driftsunderskuddet har økt og reservene er redusert. Gjelden har økt betydelig i mange land. I tillegg vil utenlandsk hjelp kanskje bli alvorlig redusert i tiden fremover, nå som mange industriland må stramme inn budsjettet.

Dermed vil en eventuell ny global tilbakegang ramme lavinntektslandene hardt. Simuleringer som Det internasjonale pengefondet (IMF) har gjort, antyder at en global vekstnedgang på 1,5 prosentpoeng kan redusere utenlandsk finansiering med 27 milliarder dollar i 2012. Dette vil dytte 23 millioner mennesker inn i fattigdom, særlig i Asia og Afrika sør for Sahara.

Trenger flere ben å stå på
Hva kan disse landene gjøre for å hjelpe seg selv?

Tiltakspakker vil ikke være like virksomme som i 2009, men land som fortsatt har fleksibilitet i budsjettet bør være i stand til å opprettholde det statlige forbruket, samt viktige infrastruktur- og velferdsprogram.

Et av hovedmålene for 2012 og årene som følger, bør være å bygge opp evnen til å motstå sjokk. Lavinntektsland bør øke sitt inntektsgrunnlag for å bli mer uavhengige av utenlandsk finansiering. De må også effektivisere pengebruken. Særlig bør det sosiale sikkerhetsnettet forbedres, slik at de aller fattigste kan beskyttes i tilfelle av en ny global krise.

Mange land, for eksempel Armenia, Burkina Faso, Sierra Leone og Kenya, har allerede kommet et godt stykke på vei mot dette målet.

På lang sikt vil lavinntektsland ha nytte av å skaffe seg flere ben å stå på i økonomien, med et bredere utvalgt av både varer og handelspartnere. Mer variert økonomi vil også skape mer inkluderende vekst, vekst som skaper arbeidsplasser for flere mennesker og som distribuerer jobbene jevnere. Men lavinntektslandene må takle store utfordringer med infrastrukturen, særlig innen elektrisitet og transport, før disse målene kan nås.

Industrilandene spiller en nøkkelrolle
Hva kan vi gjøre for å hjelpe?

IMF er allerede klar til å gi finansiell støtte, politiske råd, og teknisk assistanse. Vi har økt vår kapasitet og har også kuttet renten til null på enkelte typer lån ut 2012. Vi har gjort våre utlånsinstrumenter mer fleksible, slik at den finansielle støtten fortere kommer dit den skal. Slik kan de rammede landene kontinuerlig dekke utgiftene som skal beskytte veksten og de aller fattigste.

Det beste for lavinntektslandene hadde vært om industrilandene kunne ordnet opp i sine egne problemer og deretter gjenopprettet sterk og holdbar vekst. Det ville bidra til at lavinntektslandene lettere kan konsolidere og utvide de ti siste årenes imponerende utvikling.

Christine Lagarde er sjef for Det internasjonale pengefondet (IMF).

Copyright: Project Syndicate, 2011.

Les også:

Norge gir IMF rekordlån

Tror nedturen blir mindre enn fryktet (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.