Det fremgår av en pressemelding i forbindelse med Jens Stoltenbergs pressefrokost i dag.
- Norge har i dag tilbudt Det internasjonale valutafondet (IMF) 55 milliarder kroner i lån for å bidra til å stabilisere europeisk og internasjonal økonomi, og dermed også bidra til å trygge norsk økonomi og norske arbeidsplasser, sier statsminister Jens Stoltenberg i en kommentar.
Nye lån vil bidra til å sikre at IMF har tilstrekkelig utlånskapasitet til å møte medlemslandenes behov for krisefinansiering.
Lånetilbudet fra Norge forutsetter en større internasjonal innsats.
"Gitt Stortingets samtykke, vil de norske lånemidlene bli stilt til disposisjon for IMFs generelle utlånsvirksomhet. Dermed er de ikke øremerket en bestemt region eller gruppe av land, men blir de tilgjengelige for alle IMFs medlemsland", heter det i meldingen.
For å trygge økonomien
– Dette gjør vi for å trygge økonomien i Europa. Det vil gi renter og en trygg plassering og er en del av en internasjonal pakke for å stabilisere verdensøkonomien, sa statsminister Jens Stoltenberg (Ap) ifølge NTB da han oppsummerte det siste halvåret på en pressekonferanse.
Statsministeren la til at Norge tilbyr lånet fordi det er i landets interesse å skape orden i verdensøkonomien.
– Slik kan vi sakte, men sikkert komme ut av den krisen vi nå er på vei inn i. Det er som en sakte film, sa Stoltenberg.
Norges beslutning om å tilby nye lån til IMF ønskes velkommen i EU, skriver NTB.
– Dette er viktig og en svært velkommen nyhet. Jo flere land som bidrar til å styrke IMF, jo bedre, sier en kilde nær EU-president Herman Van Rompuy til NTB.
– Så vidt jeg vet er Norge det første landet utenfor som tilbyr nye lån.
Spørsmål om påvirkning
- Spørsmålet er ikke om finanskrise vil være viktig det neste halvåret, eller om Norge vil være påvirket, men i hvor stor grad vi vil bli påvirket, sa Jens Stoltenberg under pressekonferanseen.
-Det kan gå bedre enn vi venter, men det kan også gå verre enn vi frykter, sa han.
Han viste til tegn på svak utvikling i europeisk økonomi, og særlig til at arbeidsledigheten er i ferd med å bite seg fast på høye nivåer.
- Det meste vi har fått av økonomiske data siden i sommer har gått i feil retning, sa han.
- Både rentene, arbeidsledigheten og vekstanslagene har gått i gal retning siden juli. Min vurdering er at det er avgjørende hva som gjøres i nasjonalstatene. Det er tre ting som er felles og som landene i euroområdet må jobbe med, utdyper Stoltenberg ifølge NTB.
- Det første er å få ned underskuddene. Det som har skjedd i Europa har vært den dynamiske skattepolitikkens endelige død. Man kan ikke bruke økte skatter på å betale ned rentegjeld. Det andre er å legge til rette for lavt vekstnivå. Euroområdet vil ha negativ vekst neste år. Det tredje punktet er arbeidsmarkedet. Vi har 22-23 millioner arbeidsledige og ledigheten er på 10 prosent, slo Stoltenberg fast.
Ikke første gang
I 2009 ga Norge fondet et lån på 30 milliarder kroner. Nye lån vil bidra til å sikre at IMF har tilstrekkelig utlånskapasitet til å møte medlemslandenes behov for krisefinansiering. Lånetilbudet fra Norge forutsetter en større internasjonal innsats.
Eurolandene lovet mandag å stille 150 milliarder euro i lånemidler til disposisjon for pengefondet. I tillegg har flere EU-land utenfor euroområdet sagt seg villige til å gi nye lån. Også land utenfor Europa vurderer å bidra.
Dersom Stortinget gir sitt samtykke til lånet, vil midlene bli stilt til disposisjon for IMFs generelle utlånsvirksomhet. Dermed er de ikke øremerket en bestemt region eller gruppe av land, men er tilgjengelige for alle land som er medlem i pengefondet.
- Todeling av økonomien
- Den todelingen man nå ser i norsk økonomi gjør det mer krevende å innrette den finansielle politikken, sier Jens Stoltenberg til TDN Finans.
Målrettede tiltak mot konkurranseutsatt industri blir viktig, sammen med et ansvarlig lønnsoppgjør og støtteordninger som Eksportfinans, ifølge statsminister Jens Stoltenberg.
Han påpeker imidlertid at dagens arbeidsmarkedstall fra Statistisk sentralbyrå viser at det fortsatt er god utvikling i norsk økonomi, men store omstillingsmuligheter.
-Tallene viser at det er stor sannsynlighet for at de som mister jobben nå finner en ny, sier han videre.
Les også: Tror nedturen blir mindre enn fryktet (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.