- Det som gjør at markagrensen har så stor oppslutning er jo nettopp at vi bruker den. Og syklistene er en naturlig del av markabildet og det er uaktuelt med et totalforbud mot å sykle på blånmerkede stier, sier Bård Vegard Solhjell til DN Aktiv.
Debatten om syklister skal få sykle på stier eller ikke ønsker med andre ord miljøvernminsiteren å legge død.
- Men det er absolutt områder i bymarkene som krever et spesielt vern, men et slikt forbud vil være et steg i feil retning. Det er ikke fremtidsrettet politikk, sier Solhjell.
Selv er han en ivrig bruker av Marka, dog ikke som terrengsyklist.
- Marka er til for å brukes. Og det gjør nordmenn. Det fantastiske er at man kan bo midt i en stor by, men samtidig ha enkel tilgang til naturen. Samtidig kan dette by på utfordinger siden de sentrale utfartsstedene kan bli folksomme.
Kamplystne
I forrige uke var Norsk organisasjon for terrengsykling i oppkl#229smøte hos Fylkesmannen for å forsikre seg om at de ikke blir bannlyst.
– Denne dragkampen er ikke over. Inntil forslaget blir trukket, så vil vi stå på, sier Øyvind Rørslett som er lokallagsleder for Norsk organisasjon for terrengsykling Oslo og omegn.
Motstanden mot syklistene har gått så langt at de mener seg utsatt for sabotasje. En gang var det lagt ut spiker på en av de populære veiene i Nordmarka. En annen gang var det strukket ståltråd over løypa.
– Ståltråden var ment for å ramme syklister, men vi har ingen grunn til å antyde at venner av Marka står bak. Heldigvis ble den oppdaget før noen ble skadet, sier Rørslett.
Bøllestempel
Syklistene er vel vant til bøllestempel.
– Det vi først og fremst hører er at syklistene kjører for fort på grusveiene. Det inntrykket kan vi skjønne. Men forbudet mot sykling på sti vil jo tvinge oss ut på grusveiene, sier Rørslett.
Fylkesmiljøvernsjef Anne-Marie Vikla har merket at det har blitt flere motsetninger de siste årene med uenighet med alt fra ridning til slalåmløyper.
– Er det plass både for dem som går tur med nikkers og terrengsyklistene?
– Marka har plass til alle, og vi vil gjerne ha innspill fra flere hold på hva som kan minimere brukerkonfliktene, sier Vikla. Vår jobb er å gjøre Marka tilgjengelig for alle på best mulig måte.
- Ulike løsninger i en og samme skog
Problemet i denne saken mener jurist Marianne Reusch er at lovgivningen er blitt utrolig fragmentert og at man får forskjellige løsninger i den samme skogen.
– Hvor går skillene? Hvis jeg sykler meg en tur i skogen så kan jeg uten å vite det plutselig befinne meg på en sti som ligger i et av disse vernede områdene. Samme problem har hesterytterne i Oslomarka. På kommunal grunn er det forbud mot å ri på alle stier, mens i private områder, som hos Løvenskiold, er det fritt frem.
Reusch har doktorgrad i jus og er forfatter av boken «Allemannsretten – friluftslivets rettsgrunnlag». Verneforslaget er preget av ustøhet, mener hun.
– Skal man først gjøre noe, så grip inn i de mest bynærliggende områdene. Der barnevogner, syklister og hundeluftere kjemper om plassen.
På strekningen Sognsvann-Ullevålseter er det vel snart den sterkestes rett som gjelder.
Hun synes det enkle friluftslivet begynner å bli veldig byråkratisert.
– Men det er de samme byråkratiske problemene som i samfunnet ellers. Men denne debatten bærer preg av sammensausing av ulike lovgivning. Gå hjem og skriv bestemmelsene fra grunnen, og ikke lage en nesten-kopi av et naturreservat, sier Reusch.
Les flere saker på DN Aktiv(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.